Annonse
04:00 - 21. september 2007

Dik­te­ren og psy­kia­te­ren

Er «Dik­te­ren» et psy­kia­trisk ka­sus?

Un­der psy­kia­tri­ens re­gi­me: Ama­lie Skram.
Annonse

I mai 1893 dro Amalie Skram til Bergen for å hente bakgrunnsinformasjon til fjerde bind av Hellemyrsfolket. Jeg dro til Bergen for å hente bakgrunnsinformasjon om Amalie Skram. Innerst inne bodde jeg på Fløien. Det skulle skåne mitt sårbare sinn. Jeg gikk ned en gate som heter … nei … jeg, jeg fløy denne gangen, jeg fløy til Klosteret på Nordnes, der en statue av Amalie Skram siden 1949 har stått nær hennes barndomshjem. For en redselsfull statue, tenkte jeg, men det må ha vært i et anfall av psykose, for den høyt aktede norske psykiateren Johan Bremer sier det er en «praktfull statue».

Etter fire uker under Knud Pontoppidan, «Hieronimus», ble Amalie Skram med tvang overført til St. Hans sinnssykehospital, der hun trivdes noe bedre. På St. Jørgen fortsetter der Professor Hieronimus sluttet, og sammen utgjør romanene Skrams selvbiografiske skildring av psykiatrien.

Der Professor Hieronimus var et personangrep på grensen til personhets, er På St. Jørgen en mer generell kritikk av autoritetstroen som preget den patriarkalske psykiatriinstitusjonen – men boka avviser slett ikke psykiatri som sådan. Skrams alter ego Else Kant er kritisk til overlegen på St. Jørgen også, men hun setter samtidig umåtelig pris på ham, fordi han ikke soler seg i egen glans – han er både streng og mild, og han har humor, ja, sågar selvironi.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse