Annonse
04:00 - 28. september 2007

Den ro­te­te ko­ke­bo­ken

Pi­cas­so og He­ming­way spil­ler bi­rol­ler i kultkokebok ut­gitt på norsk for før­s­te gang.

Kok­ker: Noen fø­lel­ses­mes­sig in­ter­ak­sjon mel­lom Ali­ce B. Toklas og Gert­rude Stein er van­ske­lig å opp­da­ge inn­imel­lom den ni­ti­de logg­fø­rin­gen av kjøk­ken­hjel­per og tje­ne­re.
Annonse

Matlaging på tv kan ofte sammenlignes med pornografien. Det er noe med fluffingen av råvarene, den stiliserte filmingen av prosessen, ja, hele dramaturgien følger et fast mønster.

Du har Nigella Lawson som smatter vellystig på fingrene sine etter å ha latt de sirkulere i honningkrukken. Jamie Oliver er eksponent for den uformelle, unge villstyringen som til slutt lar retten bli splæsjet med olivenolje, som en kokkeriets «money shot». Og i de senere årene har den dominerende kokken, maktmennesket, overgriperen, representert ved folk som Gordon Ramsay, fylt fjernsynsruten med skrekk og fascinasjon der de fornedrer amatører på kjøkkenet.

Matlaging på trykk er derimot som regel tilhørende erotikken, poesien, kulturen. Her er det sanselige og historiske vektlagt, og tilberedelse og nytelse blir ofte satt i en større, noen ganger filosofisk ramme. Kimmeridges spalte i herværende avis er et godt eksempel på denne tilnærmingen, og hver (mannlig) matskribent skriver seg gjerne et stykke ut til venstre, som en oase vekk fra samtidens kjas og mas.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse