Annonse
04:00 - 13. januar 2006

Visshet og mistro

Hvor kommer Gunnar Skirbekks intellektuelle raseri fra?

Habermasekopp: Gunnar Skirbekks nye bok er preget av en litt stresset, tettpakket formidling ovenfra og ned, mener vår anmelder. Foto: Thor Brødreskift
Annonse

Filosofen Gunnar Skirbekk (f. 1937) har avsluttet sitt virke som professor ved Universitetet i Bergen, og har i den anledning utgitt en slags oppsummerende bok der han redegjør for sin filosofiske posisjon. I noen avsluttende avsnitt drøftes denne posisjonens relevans for eksistensens store og siste spørsmål, men mest plass blir brukt på å presentere de grunnleggende erkjennelses- og vitenskapsfilosofiske tankene til Skirbekks moderne mestertenkere, de tyske transcendental-pragmatikerne Karl-Otto Apel og Jürgen Habermas. (Ludwig Wittgenstein er et annet forbilde, men han kommer mindre til sin rett i denne boken.)

Det kan diskuteres om Skirbekk helt har funnet tonen i forhold til sitt formodede idealpublikum. Jeg antar at han denne gang har relativt lite nytt å meddele sine filosofiske fagfeller, og at han sikter mot et større allment publikum, men alt i alt er stemmen i boken mer preget av en litt stresset, tettpakket formidling ovenfra og ned enn av dialogisk ro med rom for dempet problemdiskusjon og tid til genuin tålmodighet med annerledes tenkende. Klart best er boken i de nyanserte presentasjonene av Apel og Habermas, samt i påminnelsene om at vi lever i onde post-clemetske tider der den teknisk-instrumentelle og målstyrende rasjonalitet for alvor har gått til angrep på både universitetenes og den større kulturens kommunikative liv.

Wesenlundsk. Langt mindre overbevisende er boken når Skirbekk bruker sin personlige habermasianisme til med tiltagende aggresjon å utdefinere fra det gode selskap (og den gode samtale) det han kaller “skeptisister” og “postmodernister”. Ved hjelp av denne polemikken vikler boken seg mer og mer inn i en særegen form for inkonsistens, noe som ikke kler Skirbekk så godt siden han er en mann som er svært nøye med kravet til konsistens hos andre. Like fullt er dette ikke til å komme forbi: Skirbekks forsvar for en åpen, inkluderende samtalefilosofi med den herredømmefrie dialog i sentrum, skjer stort sett ved hjelp av raske ekskluderinger av alle som ikke innretter seg etter de strenge reglene som snart viser seg å skulle styre samtalen, og som fort kommer til syne bak filosofens velkomstsmil. (Rolv Wesenlunds “Vi skal ha en vennlig og hyggelig tone her i forretningen – hvis ikke har vi våre midler” rinner en leser lett i hu.)

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.