Annonse
04:00 - 13. januar 2006

Markens øde

En samlet bondestand venter spent: Har Sigmund Løvåsen skrevet en ny agrarisk oppbyggelsesbok?

Penn og plog: – Skrivearbeidet har utvilsomt visse likhetstrekk med jordbruket. Også forfatteren former et helt landskap med sitt arbeid, sier Sigmund Løvåsen. Foto: Thomas Brun
Annonse

Da Markens grøde utkom i 1917, ble romanen nesten uten unntak lest som et stykke agrar-prop: En norsk bondepolitiker sammenlignet den med Bibelen, og Landsmannsforbundet vedtok å sende Hamsun en hyllesterklæring. Selv i Social-Demokraten, arbeiderbevegelsens hovedorgan, satt lovordene løst: “Var jeg prost, læste jeg Markens Grøde fra prækestolen, var jeg lærer, jeg læste den fra katedret,” skrev en fjetret Fernanda Nissen.

En lignende mottagelse fikk Sigmund Løvåsen da han for to år siden debuterte med romanen Nyryddinga. Ingen beskyldte debutanten for å ha diktet fritt over arbeidsprogrammet til Bonde- og Småbrukarlaget, men de fleste tolket romanen som et distriktspolitisk innlegg: “Når las du sist ein norsk roman der hovudpersonen ville bli bonde?”, spurte NRKs Marta Nordheim retorisk – tydelig lettet over ha funnet en bygdeskildring uten persongalleri à la 1732 Høtten.

– Jeg har ikke distriktspolitikken langt fremme i hodet når jeg skriver. Jeg konsentrerer meg om karakterene og miljøskildringen, forsikrer Løvåsen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse