Annonse
04:00 - 17. februar 2006

Ibsen – stykkevis og delt

Ivo de Figueiredo er Ibsen-forskningens svar på John Carew. Med historiefaglig spisskompetanse har han levert en biografi som kan sjarmere i alle miljøer.

Myteomspunnet: Der biograf Ivo de Figueiredo ikke har gode nok kilder, ser han ingenting i veien for å supplere med gamle Ibsen-myter. Og der han har gode kilder, går han likevel ikke av veien for å holde fast ved mytene, skriver vår anmelder. Foto: Erlend Aas/Scanpix
Annonse

Det er Ibsen-år, og de store forlagene markerer det ved å lansere og relansere sine Ibsen-biografier. Gyldendal er på markedet med sin biografi av Michael Meyer. Cappelen utgir sin biografi av Robert Ferguson med nytt omslag. Aschehoug er det eneste forlaget som har satset friskt, og de har satset på en historiker. Det har de gjort rett i.

Den første Ibsen-biografien ble skrevet av vennen Paul Botten-Hansen, som var redaktør av Illustreret Nyhedsblad. Den er på knappe to sider og ble publisert i 1863. Siden har det gått slag i slag – og biografiene er stadig blitt lengre.

De to beste er fortsatt fremstillingen til Jens Brage Halvorsen i Norsk Forfatter-lexikon og Lorentz Dietrichsons kapittel om Ibsen i erindringsverket Svundne Tider. De holder adskilt hva senere biografer har føyd sammen. Der Halvorsen legger sin ære i nøkternhet og pålitelighet, rister Dietrichson den ene anekdoten etter den andre ut av ermet. Hver på sin måte representerer de det beste vi har innen sjangeren, og til sammen gir de et dekkende og fornøyelig bilde av Ibsen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.