Annonse
04:00 - 29. april 2005

On the road again

Fortiden er et fremmed land. Og noen ganger er dette landet Norge.

Til bords: Malthus' diett under norgesbesøket besto stort sett av kalvestek, roastbiff, rødvin og en liten eggekrem til kvelds. I dag serveres de reisende … noe litt annet.
Annonse

Det er en pussig følelse å stå på grensen til sitt eget land. Der borte, halvveis skjult i et kratt av trafikkskilt og reklameplakater for filterkaffe, ligger altså Norge, dette landet som akkurat nå holder på å feire – eller var det helst “markere”? – sin egen fødselsdag. Det ser, for å være helt ærlig, ikke spesielt innbydende ut.

Jeg skal dra fra Svinesund til Kongsberg, en reiserute som aller mest får meg til å føle meg som en figur i en Dag Solstad-roman. Forskjellen er at jeg ikke drar for å finne bibliotekarjobb eller en lektorstilling ved et mellomstort gymnas. I stedet skal jeg reise i fotsporene til Thomas Robert Malthus (1766–1834), den engelske presten, sosialøkonomen og befolkningsteoretikeren som besøkte Norge i 1799, og som i disse dager får reiseskildringene sine gjenutgitt på norsk.

Tanken er å oppsøke stedene Malthus skriver om og finne – ja, hva håper jeg egentlig å finne? Et spor? En slags erkjennelse? Historiens hvisken og brosteinenes bønn? Jeg er sannelig ikke helt sikker lenger. Å reise i Malthus’ kjølvann hørtes ut som en god idé da det ble foreslått, men nå er jeg plutselig litt i tvil. I bakhodet har jeg Bill Brysons visdomsord om reiseskildringer, som jeg så sitert i en avis før jeg dro: “Du må huske at i utgangspunktet er det ingen som bryr seg. Selv ikke kona di er interessert i hvor du har vært.”
 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Kvalitetsvurdering er vanskelig, det er klart, men hvis det blir helt tilfeldig, et lotteri, så mister jo systemet legitimitet.
Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.