04:00 - 24. juni 2005

Menneskets feil og muligheter

I Philip Roths store roman Menneskemerket synger språket som det skal: aldri innsnevret og bundet, alltid tilstedeværende og årvåkent.

I 1995 utga Philip Roth Sabbath’s Theater, en aggressiv roman om en vital og obskøn og falleferdig dukkespiller plassert så langt hinsides kulturen det vel er mulig å komme i dag, iallfall innenfor den siviliserte sjanger moderne romankunst tross alt er. Mickey Sabbath hadde ingen andre interesser enn sex og tanken på egen død, og det var en glede å følge hans egosentriske ferd ut over alle sosiale grenser. Roth ville imidlertid ikke ha vært den forfatter han er, hvis han ikke også hadde gitt Sabbath stadig motstand fra de former for menneskelighet han forsøkte å forlate, en motstand som like gjerne kunne dukke opp i ham selv som i dem han ville eller måtte omgås.

I forbløffende fart kom det deretter en løst sammensatt trilogi fra Roths hånd, tre romaner som er mer realistiske i innhold: De gir en bredere historisk skildring av etterkrigstidens USA, de handler om fremstående personer som tragisk går til grunne i hvert sitt opphetede politiske klima, de viser uanstrengt det nyanserte samspillet mellom det ytterst politiske og det innerst private, og de har mer alminnelige helteskikkelser i hovedrollene. American Pastoral (1997) skildrer en bunnløs generasjonsmotsetning under Vietnam-krigen, I Married A Communist (1998) handler om McCarthy-æraen, og The Human Stain (2000) utspiller seg i den politiske korrekthetens tidsalder som er vår egen. Handlingen er her primært lagt til Monica Lewinsky-sommeren 1998, men Vietnamkrigen er igjen et viktig motiv og det samme er spørsmålet om rase og identitet, slik det har utspilt seg i kulturen de siste seksti årene.

Annonse