Annonse

Annonse

04:00 - 17. juni 2005

Mehren i eksil – langt fra middelklasse

Rimer dikteren Stein Mehrens posisjon som kulturkritiker “i eksil” med hans berømte kanonisering av et helt samfunnssjikt?

“Jeg er middelklassen, den fortapte sønn av sønner/Strukket på sin pinebenk mellom klasser som lever troskyldig som dyr”: – Mehren parafraserer den rotfestede idéhistorien om middelklassen som den frie bevissthetens rugekasse, skviset og temperert mellom to “naturer”, den høye og den lave. Men det er neppe middelklassen som er Mehrens egentlige råstoff. Historikerne er riktignok enige om at gjennombruddet for industri og handel i 1600-tallets Europa skjenker oss et borgerskap som blir brennpunktet i den historiske fornuftens tidsalder og at dette “mellomlaget” blir en viktig garantist for fremveksten av demokrati og opplysning.

Det er likevel ikke middelklassen som skriver historien, oppfinner friheten og som til takk må svelge frihetens paradokser, slik Mehren uttrykker så mesterlig i diktet sitt. Nei, friksjonene i klassesamfunnet skaper ny bevissthet både over, under og i middelklassen. Dette bekreftes naturlig nok, av filosofer, diktere og ideologer som statistisk sett representerer alle samfunnsklasser, selv om den privilegerte overklassen naturlig nok er den største leverandøren av “middelklassebevissthet”. Sannsynligvis er uavhengighet og aktiv distanse fra klassetilhørigheten det beste kjennetegn hos dem som oppfinner friheten.

Annonse