Annonse
04:00 - 28. januar 2005

En amerikansk klassiker

Sammenlignet med Ralph Ellisons Usynlig mann fremstår de fleste amerikanske romanhelter som eksistensialistiske svermere og selvopptatte vimsekopper.

Behersket: Det lå under Ralph Ellisons verdighet å bruke sosial smerte til å oppnå estetisk sympati. Kanskje er det en av grunnene til at hans roman Usynlig mann er blitt en moderne klassiker.
Annonse

Ralph Ellisons berømte roman Invisible Man (1952) var den eneste forfatteren publiserte i sitt åtti år lange liv. Det møysommelige arbeidet med en oppfølger ble avbrutt av en brann på hans landsted i Massachusetts høsten 1967, der det eneste eksemplaret av et trehundreogfemti sider langt manus, fullt av en sommers intense rettelser, forsvant i flammene. Ellison kom ikke i gang igjen med romanen før ut på 1970-tallet, og først fem år etter hans død i 1994 ble en større bit av den – Juneteenth – publisert til svært blandede kritikker. Ellison behøvde imidlertid ingen slik posthum suksess, for Invisible Man ble tilnærmet kanonisert helt fra begynnelsen og plasseres rett som det er blant de aller fremste amerikanske etterkrigsromaner. Ifølge Harold Bloom var det Ellisons “stolthet over å ha komponert Invisible Man som var den viktigste årsaken til at han nektet å utgi en roman nummer to mens han levde”.

Den første norske utgaven av Usynlig mann stammer fra 1953, og det er gledelig at Solum nå har kommet med en nyoversatt versjon, særlig fordi Christian Rugstads gjengivelse til norsk er av aller ypperste merke og et studium verdt i seg selv. Også hvis man leser oversettelsen vil det fort gå frem at dette er en litterær tungvekter, der hver ny episode bringer oss dypere inn i den navnløse hovedpersonens omfattende dannelsesreise gjennom et sosialt landskap som er lunefullt, brutalt og mangfoldig. Reisen gjør ham mer og mer perpleks og illusjonsløs med hensyn til sin sosiale rolle, men langsomt gis han også innsikt i hva det innebærer å være et moderne, omskiftelig selv og en hardnakket overlever i den type fiendtlighet som gir seg selv når man er svart, alene og helt uten åpenbare kulturelle eller politiske holdepunkter i depresjonens USA.

Seig materialisme.

Usynlig mann befinner seg i et særegent skjæringspunkt mellom modernisme og realisme. Mer enn et plott har den en serie enkeltscener som beveger seg på kanten av symbolrik surrealisme, men som også kartlegger typiske sosio-politiske situasjoner fra 1930- og 1940-tallet. Kafka lurer på annenhver side, men det er samtidig en seig materialisme i skildringen som gjør de fleste andre av tidens amerikanske romanhelter til eksistensialistiske svermere og selvopptatte vimsekopper.

Ellisons forbilder inkluderte Dostojevskij, Melville, Mark Twain, Faulkner, Hemingway, Malraux og T.S. Eliot, men han skrev også ut fra sin dype kjennskap til den svarte musikken og den muntlige fortellekunsten, elementer han ikke hadde problemer med å høre i et verk som Eliots The Waste Land. Blues og jazz var for Ellison den uramerikanske kunstform og dermed grunnlaget for den svarte befolkningens kulturelle sentralitet. Han så ingen grunn til å skrive primært for eller om afroamerikanere, men har i sine mange essays tvert imot vært en toneangivende talsmann for kulturell integrasjon, en felles kulturell kvalitetsnorm og en respekt for det grunnleggende litterære håndverket. Hans roman er avgjort en politisk roman, men det er selve arbeidet med den kunstneriske form som blir dens hovedbilde på mulig politisk endring og politisk selverkjennelse. I et essay til Duke Ellingtons 70-årsdag i 1969 skriver Ellison: “I en periode da grupper av unge engelske underholdere som baserte sine ytringer på den svarte, amerikanske musikktradisjonen, har skapt en tvilsom revolusjon i sosiale manerer blant amerikansk ungdom, er det kanskje på tide at vi viste ærbødighet overfor en mann som har brukt sitt liv til å redusere volden og kaoset i det amerikanske samfunnet til kunstnerisk orden.”

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.