Annonse
04:00 - 22. april 2005

De gode meningers fange

Alain de Botton foreskriver ulike former for terapi – ikke politiske handlinger – som medisin mot samfunnets statusjag. Det gjør ham i praksis til ideolog for det systemet han selv kritiserer.

Hjelp til selvhjelp: Alain de Botton er representativ for svært mange av samfunnets sterkeste agitatorer: Kapitalismens problemer skal løses på individnivå, den enkelte borger skal lære å leve med dem.
Annonse

Den sveitsiskfødte forfatteren Alain de Botton er et fenomen. Han selger bøker i svære opplag på mange av klodens språk, og har spesialisert seg på å skrive om fenomener som opptar de fleste av oss, slik som kjærlighet, reiser og nå status. I hans siste bok, som Damm har oversatt, er tittelen Statusjag. Det er en noe mer tabloid omskrivning av den engelske tittelen Status Anxiety, og de Bottons forsøk på å beskrive de mekanismene som utgjør og fremmer statusjaget i dagens vestlige samfunn. Dessuten har han den storslagne ambisjon å skulle dele ut botemidler til alle og enhver.

Føydalsamfunnets idyll. Aller først årsakene: Ifølge de Botton er årsaken til at så mange mennesker lar sine liv styres av jakten på status, intimt forbundet med fremveksten av demokratiet og kapitalismen. En gang i tiden forholdt det seg annerledes: Føydalsamfunnet var preget av trygghet og forutsigbarhet, rammer som forsvinner med denne samfunnsformen. I føydalsamfunnet fantes det en struktur som gjorde at alle kjente sin plass, og at de tre samfunnsklassene – bøndene, de geistlige og adelen – var vel forlikte over hvor de var plassert. De trodde det var Guds orden, og selv om livet var forferdelig for de aller fleste, så var det intet statusjag ute og gikk. En bonde ville aldri skule aggressivt på en adelsmann og spotte ham for hans talemåter, klesdrakt eller smykker. Bonden var selv kapslet inn i den ideologi som fortalte ham at klassenes orden var en udiskutabel orden. Han ville godta denne situasjonen i en slik grad at det ikke var plass for snobbisme eller misunnelse. Nå mener ikke de Botton at dette var en god samfunnsorden, men han hevder allikevel at den hadde sine kvaliteter, nettopp gjennom fraværet av konkurranse på statusfeltet.

Imidlertid brytes denne idyllen, verden blir aldri den samme igjen etter den amerikanske og den franske revolusjonen. Amerikanerne ble ikke bare kvitt briter og franskmenn, men fikk også en forfatning som innførte i lovs orden meritokratiet, eller som det den gangen het: talentenes aristokrati. Det skulle være et proporsjonalt forhold mellom talent og embete, og tanken om at den Gud gir et embete ville han også skjenke en tilsvarende fornuft ble avsverget som vås.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.