Annonse
04:00 - 07. oktober 2005

To små gule bøker

Ei svært god og ei ikkje fullt så god lita, gul bok du kan putte i den vesle veska di og ta med deg på ein tre timars keisam busstur.

Annonse

Dei unge herrene Gabriel Michael Vosgraff Moro og Rune Salvesen debuterer i år med kvar sin vesle roman. Bøkene er nesten like små som bøkene i Tuppen og Lillemor-klubben brukte å vere, og ein fordomsfull lesar må spørje: Kvifor er bøkene så små? Er dei små fordi dei skal sjå tjukke ut, og slik lure lesaren til å tru at ho skal få lese i timevis? I så fall forklarer dette kvifor Moro si vesle Autobahn berre har tekst på annankvar linje, og det forklarer kvifor det er svære margar på begge sider av teksten. Det forklarer også kvifor teksten i Rune Salvesen si vesle Pur morgen svært gjerne stoggar midt i ei setning for å få luft, før teksten held fram på midten av neste side. Og det er ein ting å skulle sjå tjukk ut, ein annan ting er at sidetalet har betydning for kva bøkene skal koste. Den fordomsfulle lesaren tenkjer formildande at det truleg er forlaget som har bestemt, men sjekkar likevel prisane på romanane. Eg finn at Moro si bok er dyr i forhold til tekstmengda, den hundreogtjuetosider lange boka kostar 250 kroner. Salvesen har betre skamvit, og krev mindre enn 200 kroner for sine 157 (rett nok glisne) sider. Ei krone og tjuesju øre for ei side Pur morgen, og to kroner og fem øre for ei side Autobahn.

No er det heldigvis ikkje tekstmengda det kjem an på, og begge bokprisane er i grunn akseptable; Rune Salvesen har levert ein ok debut, og Gabriel Michael Vosgraff Moro har levert ein særs god debut. Lat meg difor byrje med sistnemnde:

Skamkjensle. Autobahn er ein tankestraumsroman, der møtet med den bognande kjøtdisken på supermarknaden får den unge mannen som er hovudperson til å minnast eit rystande syn frå barndommen: ein trailer full av grisar, køyrande nedover Autobahn i steikande varme. Akkurat denne dagen set dette han ut av spel i så høg grad at han gir seg hen til førestellings- og minneuniverset sitt for å få tak i grunnen til ubalansen. Men grunnen glir stadig unna, og difor blir han heile tida ført lenger og lenger inn i seg sjølv, inn i noko som meir og meir liknar ein draum. Det viktigaste for romanen si framdrift er ikkje å finne ut akkurat kvifor det klør slik i hovudpersonen, men derimot å skildre rørsla mot erkjenning, språk, forståing og forsoning.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker