Annonse
04:00 - 17. desember 2004

Grått i fjellet

Å lese Jonny Halbergs siste roman er som å se en tippekamp der resultatet i beste fall kan bli 1–0.

Svak roman: Velviljen Jonny Halbergs Gå til fjellet stort sett er møtt med i høst, er en gåte, mener vår anmelder. Foto: Knut Falch/Scanpix
Annonse

Bibliotek og bokhandlere er fulle av gode bøker, mange av dem også skrevet helt nylig. Richard Fords novellesamling A Multitude of Sins (2002) er for eksempel ute i norsk oversettelse i høst, og der kan man lese historier som åpner slik:

Trafikken var tett på Sheridan Road. Der Wales hadde stoppet for rødt lys, så han en kvinne falle i snøen. Hun mistet plutselig fotfestet på den glatte, halvt nedtråkkede snøkanten som brøytebilene hadde laget ved fotgjengerfeltet. Hun må være gammel, tenkte Wales. Selv om det var mørkt og han ikke kunne se ansiktet hennes, bare fallet – bakover. Hun var kledd i en lang, grå herrefrakk og støvler og en strikket lue som var trukket godt ned over hodet. Eller hun hadde drukket, tenkte han, mens han betraktet henne gjennom saltet som hadde lagt seg på frontruten. Hun kunne være yngre også. Yngre og full.

Disse linjene er litterære og gode fordi de har stil og uttrykker virkelighetssans, fordi de er presise i sine observasjoner og sitt språk, fordi vi allerede vil vite mye mer om Wales (eller om kvinnen som faller), og fordi vi ikke aner hvor teksten og forfatteren videre vil føre oss. Det viser seg da også at denne novellen, “Quality Time”, mer enn innfrir sine tidlige løfter. Når den er slutt, sitter vi igjen med en verden der både hovedpersoner og bipersoner har fått liv som strekker seg langt hinsides boksidene: Personene har den skarpeste og tydeligste adferd, men vi vet at det vi får avdekket, bare er små glimt av komplekse, nesten uendelige eksistenser.

Betydningsløs.

Mange flere avsnitt kunne ha vært sitert fra denne novellen eller fra de andre – den briljante åpningen av “Calling”, hele “Issues” eller “Reunion” – men det ville jo ha ført alt for langt i en anmeldelse som denne, særlig fordi den ikke primært skulle dreie seg om Ford i det hele tatt. Anmeldelsen skulle dreie seg om Jonny Halbergs Gå til fjellet, men da jeg hadde lest seksti sider tenkte jeg at dette er bortkastet tid, dette er som å se en tippekamp mellom Coventry og Wolverhampton en novemberlørdag i 1973 der resultatet i beste fall kan bli 1–0, dette er noe jeg umulig kan klare å fullføre med forstanden tilstrekkelig i behold.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.