Annonse
04:00 - 21. september 2001

Globaliseringas baksider

Michel Houellebecqs siste roman Plateforme som nettopp er kommet ut i Frankrike, er skremmende aktuell og sjokkerer med sine utfall mot islam, samfunns- og seksualmoral.

Før og etter 11. september: Da Plateforme kom ut i Frankrike for snaue fjorten dager siden, antydet flere kritikere at den apokalyptiske avslutningen spilte på fremmedfrykt og var lettkjøpt og lite realistisk. I dag horisonten er annen. Foto: Pascal Le Segretain / Sygma / Getty Images
Annonse

Etter braksuksessen De grunnleggende bestanddeler (1998, norsk utgave Cappelen 2000), har Michel Houellebecq gjort det igjen. Hans tredje roman stjeler alle overskriftene i den franske bokhøsten, og ser ut til å slå salgsrekordene. Houellebecqs jeg-personer heter «Michel», etter mønster av Proust, men er temmelige ulike fra bok til bok, bortsett fra det snodige fellestrekket å gløde for den i intellektuelle miljøer lite ansette 1800-tallsfilosofen August Comte. Denne gangen er Michel en byråkrat i kulturdepartementet som oppdager sexturismens velsignelser.


Det er kanskje ikke lenger så mye nytt å gjøre med romanformen. Mye tyder på at den avantgardistiske impulsen ikke så mye går i retning av formeksperimenter som grenseforskyvninger mellom diskurser, og da særlig mellom fiktiv og referensiell tale. En taktikk Houellebecq lenge har solgt bøker med, går ut på å sabotere skillet mellom forfatteren og verket hans ved å ta fiksjonspersonenes synspunkter med seg ut i medievirkeligheten. Grensene destabiliseres fra motsatt hold av hva som skjer i «realitetsfjernsyn» som Big Brother. «Fiksjon» blir «virkelighet», snarere enn omvendt. 


I veien for Michels visjon om en rasjonell seksuell verdensøkonomi med fri flyt over grensene står Islam, og boka er full av utfall mot muslimer. Islam beskyldes for å være det mest lukkede og derfor mest toskete mentale universet i verden i dag, den mest monoteistiske og derfor tørreste, åndsfattigste og mest intolerante av verdensreligionene osv. Houellebecq har gjentatt noen av Michels påstander i et intervju, og det muslimske samfunnet i Paris har søkt juridisk bistand. Synd at han roter seg opp i dette. Det mest interessante med Houellebecq er faktisk ikke at han av og til uttaler seg like dumt som Céline, men at fiksjonene fanger opp stemmer som faller utenfor medietalens alltid bastante, men høyst omskiftelige moralske konsensus.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse