Hittil i år har Kringkastingsrådet, hvor jeg er et av medlemmene, mottatt en rekke klager på bruken av Lars Gule som ekspertkommentator. Det klages på at han er for venstreorientert, og at NRK ikke bør bruke en som er dømt for terrormedvirkning, til å kommentere terror.
Mens rådet diskuterte bruken av Lars Gule, sneiet vi også innom bruken av Helge Lurås. Lurås oppfattes også som lite objektiv, men da av andre klagere, som mener at han er for høyreorientert. Lars Gule blir brukt tre ganger så mye som Helge Lurås, ifølge NRKs egen opptelling før møtet (bestilt av undertegnede).
Og det er vel ikke så rart: Lars Gule deler NRK-ansattes egne politiske preferanser. I hvert fall hvis vi skal dømme etter den årlige målingen av journalisters politiske holdninger, utført av Frank Aarebrot. Journalister stemmer lengre til venstre enn folk flest.
Rådets leder Per Edgar Kokkvold stilte spørsmål ved hvorfor Gule og Lurås presenteres så ulikt. Gule presenteres som «terrorforsker», noe han ikke er – han er filosof og har forsket på religion generelt og islam spesielt. Helge Lurås derimot introduseres som «kontroversiell» og «sterkt islamkritisk». Lurås blir altså ofte utstyrt med varseltrekant fra NRK før de slipper ham løs på det norske folk.
Mens Lurås, så vidt vi vet, er ustraffet, var Gule en av våre mest kjente kriminelle i det herrens år 1977. Da ble han dømt i Libanon, for besittelse av sprengstoff i forbindelse med planlegging av en terroraksjon. Bør NRK opplyse om dette når de bruker ham som kommentator om terror? Jeg var den eneste i rådet som insisterte på det. Ikke fordi en slik opplysning er diskvalifiserende, men fordi den er relevant når mannen uttaler seg om nettopp terror.
At Lars Gule presenteres som nøytral forsker i akkurat terrorspørsmål synes jeg er rart.
NRK-ledelsen, derimot, mente det var unødvendig å opplyse seerne om Gules fortid. Det er jo så lenge siden, og folk vet det fra før, ifølge NRKs direktører. Og jo da, blant oss rundt bordet, middelaldrende mediefolk og gamle politikere, er dette godt kjent.
Ettersom jeg underviser på en høyskole, er det fort gjort for meg å undersøke hva andre typer folk, nærmere bestemt studenter i ledelsesfag, vet om Lars Gule. Det var 34 studenter i klassen, og de fikk en kahoot (en digital quiz) der første spørsmål var et bilde av Lars Gule. «Heter han Ervin Kohn, Lars Gule, Lars Olsen eller Alf van der Hagen?». Dersom studentene hadde tastet vilt, som apekatter, hadde en av fire tastet riktig, ettersom det var fire alternativer. Halvparten koblet navn og bilde riktig, altså godt over apekatt-nivå.
«Er Lars Gule kommentator i Aftenposten, statssekretær, islamforsker eller leder for antirasistisk senter?» Kun åtte gjettet islamforsker, som var riktig svar, like mange riktige svar som det apekattene hadde klart. Så fikk de vite at han var domfelt for noe som ung, og de fikk fire alternativer om hva dommen gjaldt. Men nå buklandet hele undersøkelsen fordi en student høyt og begeistret ropte «Norges første terrorist!» ut i klassen. En venninne av ham hadde nemlig Lars Gule som lærer, og på Høyskolen i Oslo snakket «alle» om det, sa han. Han var en av to i klassen som visste dette fra før, den andre, altså en eneste student av 34, kjente til Gules fortid gjennom noe han hadde «lest på nettet».
[ Lars Gule: Nøytral? Eller objektiv og saklig? ]
Uken etter ble klassen stilt følgende spørsmål: «Lars Gule ble terrordømt for 40 år siden. Bør vi som seere vite det når han kommenterer terror?» Nå var det 29 elever i klassen. Av dem var det én – 1 – person som mente det var unødvendig å informere fordi det var irrelevant. Ingen stemte på alternativet at dette var så lenge siden at det var uinteressant. Fem av studentene mente at NRK burde informere om det «av og til». Hele 23 av 29 studenter mente NRK burde informere hver gang Gule kommenterte terror.
Hvorfor? Fordi de syntes det var oppsiktsvekkende. Det Kringkastingsrådet og NRK-ansatte synes er gammelt nytt, synes 25-åringer er fullstendig forbløffende. Hver generasjon har sine egne referanser, som er ulike fra forrige generasjon, og som gjør dem til nye typer nyhetskonsumenter.
Selv mener jeg at Gules fortid er irrelevant når han uttaler seg om ytringsfrihet eller religion. Men at han presenteres som nøytral forsker i akkurat terrorspørsmål, synes jeg er rart. Og enda rarere når den tidligere forsvarsansatte Helge Lurås får passet sitt påskrevet som «kontroversiell» av de samme programfolkene.