Annonse
05:05 - 02. mai 2014

Vi trenger deg nå, Snusmumrikken

Snusmumrikken viser oss at det er mulig å velge sin egen vei – også i storpolitikken.

Annonse

Snusmumrikken er en interessant skikkelse. Blant Mummifamiliens blomstrende mangfold av nysgjerrige og engstelige småtroll, den lune og litt selvhøytidelige faderen og den varme og alltid klarttenkende moderen, troner Snusmumrikken. Litt mystisk, akademisk anlagt, neste irriterende nysgjerrig og riktig så saksorientert. Som en førsokratiker på jakt etter de første elementer, som en metamorfosert Knut Jørgen Røed Ødegård bortenfor kameralinsene.

Og så må jeg nevne lille My, hvem andre enn lille My gestalter bedre det nye moteordet «empowerment»? Hun har jo mer myndighet og selvdrift enn den mest dagsaktuelle næringslivskvinne! Men det er altså ikke lille My som er min favoritt i Mummidalens fargerike fellesskap, heller ikke Hufsas mytiske uroskikkelse eller hattifnattenes befriende absurditeter, nei, det er snusmumrikken. Vi trenger deg nå, Snusmumrikken. Vi trenger ditt empirisk forankrede og en smule laissez-faire-aktige betrakterblikk. I mangel av gode ledere med utbryterevne, og økologisk entusiasme, kunne du ha gitt mangt et debattprogram et nytt innhold. Men ikke minst trenger vi mumrikkens saklige formalisme som motpol til nettopp medievirkelighetens tåreperser og privatforvrengte øyeblikksunderholdning.

En mumrikk er nemlig en som kommer tilbake hver vår, røyker sin pipe med skuldrene senket, trekker seg tilbake til teltet, og gjerne sitter ytterst på svaberget og spiller munter-sørgmodige toner på munnspillet. «Det er en kveld for en sang,» tenkte Snusmumrikken. «En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.» Så hvorfor trenger vi Snusmumrikken i dag? Hvorfor kommer jeg til å tenke på dette lett irriterende anarkistiske, men samtidig rasjonelle og autonome vesenet akkurat nå? Ville Snusmumrikken hilst på Dalai Lama for eksempel, og hva ville han sånn generelt ha svart de mange journalistene på jakt etter følelsesmessige utbrudd og plutselige, flaue og såre personkonflikter? Jo, Snusmumrikken ville først og fremst sett det store bildet, det vil si mennesket i naturen som del av et fellesskap. Han ville ha åpnet opp artsmangfoldets smykkeskrin, tittet inn i glasskulen, sett inn i bakspeilet og roet gemyttene: Storpolitikken er ikke så skremmende, si hva du tror på, åpent og rett frem, tro at det nytter å klargjøre, skille verdier fra interesser, rettigheter fra plikter og historie fra politikk.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden