Annonse
05:46 - 14. februar 2014

Naturromantikken lenge leve!

Kanskje er det nytelsen av den påtrengende naturen som er noe av svaret, skriver Inga Bostad.

Annonse

Jeg hørte fuglekvitteret og det var nok for meg. Nok bevis og mer enn nok av harmonier og sanselige metaforer om fagre drømmer og en ny vår. Midt i senvinteren, som aldri riktig ble en vinter, kjente jeg forbindelsen til det lysegrønne, det eksotiske fuglekvitteret som like mirakuløst vender tilbake år etter år. Naturromantikken lenge leve! Hva har jeg ikke fått ut av denne langstrakte armen inn i det levende rundt meg, inn mellom furustammer, knakende tyttebærlyng og morgenrøde himler? Kanskje er det dette halmstrået vi besitter her i nord, i møte med klimaendringer, oppvarming og et forbruk som har gått av sporet for lenge siden?

Kanskje er det nytelsen av den påtrengende naturen som er noe av svaret, den naturen som virker på oss på besynderlig vis og som vi er en del av. Er det i det hele tatt noen som kan snakke om bærekraft lenger, og mene det opplyser, beriker og forandrer? Hva slags bærekraft da, hvilket forbruk og for hvem og hvor mye?

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden