Annonse
05:13 - 28. mars 2014

Kunnskapens paradokser

De senere års oppmerksomhet om læringsbegrepet har en iboende selvmotsigelse.

Annonse

Kunnskapens paradokser er mange, og det er ikke lett å være klar i skolepolitikken. Det er lett å være enøyd, forutinntatt og høyrøstet. Politiske skillelinjer er ikke lenger klare, utdanningsforskerne langt fra samstemte og sammenblandingen av mål, forventede resultater og kunnskapens egenart er blitt et sant sammensurium.

 

La oss starte med en gammel venn som er hentet blant annet fra Hans Skjervheim, og som vi kan kalle semantisk imperialisme; det vil si at vi bruker begreper fra et område, for eksempel næringslivet, og flytter det over til et annet område som skole og utdanning. Dette kan være en fruktbar transaksjon som gir oss nye perspektiver. Hva vil vi at elevene skal ha lært ved timens slutt? Hva er målet for seminaret og kurset? Hva kan forventes av forhåndskunnskaper, og hva bør elevene forstå? Men begreper som læringstrykk, læringsutbytte og implementering har reist fra økonomiske omgivelser og inn til skolepolitikken uten oversettelse. Det handler om snevre, reduksjonistiske forestillinger om kvantitativ læring, mer som trykkes inn og kommer ut igjen, noe som byttes inn og fås igjen etterpå.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»