Annonse
10:16 - 01. august 2013

Skvallerkål og gode gjerninger

Er det på våre gjerninger vi skal bedømmes, og hvem i huleste orker å være god i dag?

Annonse

Det er vanskelig å være et godt menneske. Det er så mye annet som fyller opp dagene, flytter inn i rommene, visker ut tankene som akkurat hadde startet et fruktbart løp, så mange behov som skal fylles og idealer å leve opp til. I morgen kanskje, i morgen, men ikke i dag…

Dessuten: Vil jeg egentlig være et godt menneske? Det å ha et godt liv er ikke nødvendigvis sammenfallende med det å være god. Et godt menneske snakker sant og forsaker mye, står opp for urett og tar andres ulykke innover seg. Et godt menneske må tåle folkets vrede, tåle hard kritikk og ikke bare takk og forståelse, og velmente bukk. Dessuten: Blir ikke godheten stort sett misforstått, opplevd som påtrengende, naiv, og hvem vil egentlig ha den form for godhet jeg tror de trenger?

Den danske filosofen Søren Kierkegaard ble kraftig irettesatt av den tyske filosofen Theodor W. Adorno for å sette plikten foran samfunnets behov; at det å være god ble en oppøvelse i visse dyder – se hvor god jeg er da, dere! – og ikke en konsekvens av sosial innsikt og reelle behov, som Adorno var ute etter. Kierkegaard på sin side syntes ikke å stole på menneskets dømmekraft, det var tryggere å hevde at alle er verdige omtanke, rettigheter og verdighet – uavhengig av menneskets luner, smak og behag.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden