Annonse
05:06 - 12. april 2013

Paradise Løvebakken

Hvis det å by på seg selv er så viktig i politikken, hvorfor er ikke Peter Pilgaard fra Paradise Hotel statsminister i Norge?

Annonse

Erna Solberg har senket seg ned i et tjern, den unge Jens Stoltenberg poserte i åletrang shorts for å illustrere mannsrollen, Siv Jensen har jogget, snakket om rødvinsforbruket sitt og laget mat på skjermen, Kjell Magne Bondevik kastet kofferter, Valgerd Svarstad Haugland sang «La det svinge», Liv Signe Navarsete og Knut Arild Hareide har ledet Torsdag kveld fra Nydalen, Dagfinn Høybråten laget sitt eget humorshow og parodierte Oluf, Heikki Holmås løp i tights på et slott i Frankrike, Abid Raja slanket seg og ble sprek på tv. Ja, til og med Kåre Willoch – selve legemliggjørelsen av kjølig konservativ dannelse – har sunget med revyartisten Elisabeth Granneman. Undertegnede har blant annet gitt råd om sex og samliv på radio, vært gjestedommer i et realityprogram og laget mat kun avbrutt av reklamepauser.

Og da har jeg enda ikke nevnt selve mesteren. Ikke Bill Clinton som spilte saksofon på talkshows og svarte på spørsmål om hvorvidt han brukte boksershorts eller truse, men mannen bak 40-årsjubilanten Frp: Carl Ivar Hagen. Veien til den største suksesshistorien i norsk politikk gikk blant annet gjennom å by på seg selv i medier og formater som andre og mer seriøse politikere knapt ville ta i. Hagens merittliste inkluderer en gjesteopptreden i Mot i brøstet, en forsiktig sagt folkelig komiserie. Men disse arenaene brukte Hagen til å nå velgere som ikke alltid så Dagsrevyen eller leste ledersidene i avisene.

Basert på ukens nekrologer virker det utenkelig at Margaret Thatcher skulle holde på på samme måte. Samtlige norske Storbritannia-korrespondenter fra 1980-tallet har beskrevet hvordan det var å nesten-møte jernladyen, og alle har understreket hvor streng og myndig hun var. Men Thatcher var også en av de første virkelig iscenesatte politikerne i moderne tid. Med reklamebyrået Saatchi & Saatchi i ryggen ble hun trent til å senke stemmen, snakke om politikk slik at vanlige husmødre kunne forstå det, og stille opp i intervjuer med blant annet kvinnebladet Woman’s Own. Der falt det så ofte feilsiterte utsagnet om at «det finnes ikke noe slikt som et samfunn». Og Thatcher gjorde en slags Hagen mange år før Hagen. Hun stilte ikke opp selv, men skrev faktisk en sketsj til satireprogrammet Javel, herr statsminister.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden