Annonse
12:57 - 27. september 2013

Et budskap fra helvete

De idealistiske haukene er blitt styrket på Obamas utenrikslag. Likevel fortsetter blodbadet i Syria, og Russland legger premissene for debatten.

Annonse

Franskmennene trodde Maginot-linjen – kjeden av festningsverk og våpen langs grensen til Tyskland – skulle forhindre en ny storkrig. Men tyskerne invaderte gjennom Belgia og tok landet på seks uker i 1940. Maginotlinjen ble i stedet en illustrasjon på det gamle ordtaket om at generaler alltid forbereder seg på å utkjempe forrige krig. Slik er det kanskje også med opptakten til en krig eller militæraksjon.

Samantha Power, nyutnevnt amerikansk FN-ambassadør, skrev som akademiker boken A Problem from Hell (2003), en gjennomgang av USA og verdenssamfunnets reaksjoner på folkemord i det 20. århundret. Fra det omdiskuterte folkemordet på armenerne i Tyrkia i 1915 via de alliertes unnvikende holdninger til jødeutryddelsen under annen verdenskrig til folkemordet i Rwanda i 1994, i alle tilfellene, mente Power, nektet verdenssamfunnet å ta realitetene innover seg, og byråkratisk sendrektighet snarere enn handlekraft, dominererte.

I USA snakket man i mange år om Vietnam-syndromet. Krigen hadde gjort det amerikanske folket så skeptisk til utenlandske militæraksjoner at den politiske omkostningen for disse ble dramatisk forhøyet. Et slags taktskifte begynte med Ronald Reagan på 1980-tallet og fortsatte i den humanitære intervensjonens tiår, 1990-tallet. Mellom en halv og én million mennesker ble drept i Rwanda, og militæraksjonene på Balkan i årene etter kom til kun etter flere fiaskoer og langvarige dragkamper. Like fullt kan det argumenteres for at slutten på den kalde krigen skapte et tiår hvor humanitære intervensjoner for alvor ble legitimert, om de enn ikke alltid var helt legale ut fra en streng fortolkning av folkeretten.

Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»