Annonse
09:02 - 15. mars 2013

Drømmen om bloggrevolusjonen

Det var et hederlig forsøk fra bloggerne, men Frank Aarebrot ble for mektig.

Annonse

I 1998 skulle Time Magazine igjen kåre sin Person of the Year, for første gang gjennom nettavstemning. Oppslutningen var overveldende og resultatet soleklart: Over halvparten av stemmene gikk til bryteren Mick Foley. Som stor fan av amerikansk fribryting kan jeg underskrive på at Foley – blant annet kjent under navnet Mankind – er en drittøff bryter. Men god nok for Time, det var han ikke. Foley ble fjernet fra listen, og magasinet utropte i stedet president Bill Clinton og spesialetterforsker Kenneth Starr til årets personer. Det var siste gang Time spurte folket om råd gjennom nettet.

Jeg kom på historien i forbindelse med lanseringen av Kristian A. Bjørkelos bok Gi meg en scene! denne uken. Boken handler om bloggens historie i Norge, og min første tanke var at dette måtte være en gresk tragedie der hovedpersonens overmot – hybris – til slutt leder til det ubønnhørlige nederlaget. Bloggen kom nemlig med bravur! Det var en tom scene, klar til å fylles med mening og refleksjon. I 2006 var årets person i Time «You», deg og meg. Selv skrev jeg nærmest panegyrisk om bloggingens muligheter i avisen Nationen. I tråd med filosofien til «generasjon meg», et annet av motebegrepene fra 00-tallet, tillater jeg meg å sitere meg selv:

«Bloggen er herredømmefri. De beste bloggerne får flest lesere, uavhengig av om de er snekkere eller professorer i politisk teori. På nettet vinner de beste argumentene, og det mest leseverdige vinner frem uansett avsender.»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Baksiden