Annonse

Annonse

09:43 - 25. oktober 2013

Å vagabondere

Fri som en fugl, sier du. Men hvor hører fuglen egentlig hjemme?

Vi kommer alle fra et sted. Lenge forestilte jeg meg at dette først og fremst var et konkret sted, geografisk plassert, innerst i en fjord, eller mellom høyhus i en storby, ute ved kysten eller mellom gårdsbruk i innlandet. At det å komme fra et sted, det handlet om sanselige minner fra en bygd eller fra en by, om elvesus og potetåkre, traktorskjul og fluesurr i vinduet, eller om idrettsanlegg, gatelys, biltrafikk og kjøpesentre.

Men å komme fra et sted kan handle vel så mye om å føle seg hjemme, kanskje helt overraskende som glimt av gjenkjennelse når du ser en film, eller mens du leser en roman, kanskje mens du oppdager et teoretisk univers eller befinner deg midt i en opphetet samtale. Det å føle seg hjemme i et fremmed terreng, et sted man aldri har vært før, kan og bør også pirre selvrefleksjonen; hva kommer det av at akkurat her føler jeg meg hjemme, i denne sammenhengen, her blant disse menneskene jeg aldri har truffet, i denne fremmede kulturen kjenner jeg likevel en tilhørighet, en frihet, og en samhørighet.

Første gang jeg var i India, opplevde jeg å høre hjemme der – det var overveldende, men likevel gjenkjennbart, fargene på klesdraktene, sitrongule, irrgrønne, isblå. Luktene av krydder, kanel, kardemomme, fennikel, chili og ingefær – men mest av alt en stemning, en åpenhet, et rom for mangfold, blandet med den usleste fattigdom, analfabetisme, diskriminering. Det var kontrastenes land, og det jeg kjente igjen var merkelig nok noe jeg ikke hadde sett før. Vi ser vel bedre det vi ikke har, samtidig ser vi kanskje noe nytt ved det gamle.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse

Mer fra Baksiden