Annonse
05:00 - 19. juli 2013

Å ha eller å bli

En spesialist blir ikke bare fagidiot, han blir idiot.

Annonse

Jeg møtte bankvesenet i Selbu som niåring: Postmester Jensen limte inn og stemplet kronemerker i den røde postsparebankboka. Et par år senere skrev klasseforstander Ranum ved Kalvskinnet skole i Trondheim sirlig innskudd inn i skolespareboka – ned til 25 øre. Det holdt oss fra Smørbukk-karameller – og øvet til sparsommelighet og utsatt behovstilfredsstillelse.

Bankfunksjonær tenkte jeg aldri å bli – flyger var målet. På veien som ikke førte dit, hadde jeg sommerjobb som gårdsgutt, flisegutt, lagerarbeider og journalist. Spekteret av oppgaver ga bredde i erfaringene. Som Askeladden på vei til å målbinde prinsessen, sopet jeg med meg mye som uten å være planlagt kom til nytte for en sosiolog. Ja, jobbene gjorde meg til noe annet enn jeg var; vekslingene både formet og forandret meg. Jeg kan stadig sele en hest, triangulere terreng og skrive i bakrus, om det skulle trengs – og kan ennå litt om gårdsdrift og avisdrift.

Arbeidslivet forgrenes i stadig flere yrker – vi får alle flere spesialiteter å velge mellom. Spørsmålet er: Hva gjør denne tiltakende spesialiseringen – jobber med snevrere oppgaver og arbeid som består i å repetere dem – med oss som mennesker?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»