Annonse
11:39 - 26. juli 2012

Vokt dine ord

Etter 22.juli trodde jeg de hatefulle ytringene på nettet skulle roe seg. Det har ikke skjedd.

Annonse

Mer enn ett år er gått dagen som brakte sorg, sinne, frustrasjon og redsel, men også et sterkt samhold. Som alle andre nordmenn vil jeg alltid huske den dagen. Jeg var i en matbutikk på Majorstua i Oslo. Kvinnen foran meg i kassen prøvde å betale mens hun snakket i mobilen. Det var noe i stemmen hennes som tydet på at noe var galt. Så skrek hun høyt: «Har det vært et terrorangrep? Hvor? Det har vært et terrorangrep i sentrum av Oslo.»

Rundt meg så jeg flere mennesker lese febrilsk på mobilen. En kollega kjørte meg hjem, og jeg tenkte bare: Hva om det er en araber som står bak? En muslim? Den korte kjøreturen hjem føltes plutselig så lang.

Jeg husker det intense hatet mot muslimer som raskt kom ut på sosiale medier. Det var groteske ytringer der folk ønsket muslimer drept, og ba «svartinger» komme seg ut av landet. Terroreksperter snakket om at al-Qaida kunne stå bak, og det gjorde meg enda reddere. Da det i etterkant viste seg å være en hvit, etnisk nordmann, ble det med ett mer komplisert. Ropene om å finne en syndebukk, ble til vakre ord om å vise samhold og respekt.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»