Annonse
12:43 - 22. mars 2012

Var Adam Smith sosialdemokrat?

Politiske retninger har sine kanoniske tekster. Men klassiske verk kan leses på flere måter – ny lesning kan gi ny tolkning.

Annonse

Adam Smith tas gjerne til inntekt for liberalister, også av alle dem som aldri har lest ham. Deres versjon av Smith er flat – kompleksiteten i tenkningen hans er borte, de mange dimensjoner projiseres ned i ett plan. Nå fungerer Smith som en politisk lakmustest – hans navn får liberalister til å se blått og sosialister til å se rødt. Folk på venstresiden, som heller ikke har lest ham, ser ham som bæreren av kapitalismens verste tankegods.

Men var han egentlig sosialdemokrat? Er det på tide å røve ham tilbake? Da kan man argumentere slik:

En grunnidé hos Smith var å koble læring og marked. Ved arbeidsdeling kan fremstillingen av en vare splittes i enkle oppgaver som så fordeles mellom ulike arbeidere. Det øker produksjonen ved tre former for læring. Først ved at de som utfører og gjentar enkeltoppgavene blir spesialister – repetisjon gir øvelse og øvelse gjør mester. Dernest ved tidsbesparelsen som følger når disse spesialistene kobles i en produksjonskjede – de behøver ikke omstille seg eller mestre alle oppgaver og verktøy. Endelig ved utviklingen av spesialutstyr som letter operasjonene og forkorter tiden som går med. Kort sagt: I et arbeidslag kan hver spesialist gjøre flere frittstående arbeideres arbeid. Arbeidsproduktiviteten øker proporsjonalt med arbeidsdelingen. Resultatet er nasjonenes velstand.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»