Annonse
23:10 - 06. desember 2012

To fakkeltog – eller to fakler?

Jeg velger én fakkel i hver hånd, én for og én imot.

Annonse

I november utstedte Kina nye pass. De har utløst strid med en rekke naboland: Taiwan, Filippinene, Vietnam, Brunei, Malaysia og India. For passene har et kart som trekker Kinas grenser slik at de omslutter områder disse landene regner som sine. Det er mange slike konflikter i Asia – også mellom Japan og Kina. Noen omstridte øyer heter Diaoyu på kinesisk og Senkaku på japansk. I begge land øker både nasjonalisme og militarisme.

Frykten er at dette skal utløse knuffing, kanonbåtdiplomati og feilberegninger der episoder gir eskalering med uforutsigbart utfall. Noen analytikere ser likheter med Europa før 1914, da ubalanser trakk med seg opprustning og opptrapping som kom ut av kontroll – til den første verdenskrig. Frykten skyldes også at man i Asia ikke har institusjoner som kan bygge bro eller løse konflikter i tide. Asia kan bli dette tiårets hotspot. Også europeiske land har ført krig – som Storbritannia mot Argentina i 1982. Og Nato har tatt del i konflikter på Balkan, i Afghanistan og i Libya. Tror man at tvister mellom nasjoner ikke lenger kan føre til krig, tror man feil. 

Men mellom landene i Vest-Europa har det vært fred. Det representerer en historisk vending som knapt har sidestykke. For Europas historie er skrevet med blod, først ført i pennen av fyrster og konger, keisere og paver som i århundrer uavlatelig dro til felts mot hverandre og trakk nye grenser på kartet. Og etter Napoleonskrigene skrevet av politikere og statsmenn som fikk flere redskaper til å smelte sine land om til nasjoner: nasjonal bibel og felles språk, skolevesen og militærvesen, nasjonal presse og nasjonalforsamling. Da ble det lettere å mobilisere når man ville kappe land og tegne nye kart. Mistilliten det avlet kunne skiftende allianser ikke holde i sjakk. 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden