Annonse
04:00 - 01. juli 2011

Sofarevolusjon

Vekk med lår og pupp på tv, og la oss få en ny opplysningstid gjennom fjernsynet, skriver Ilham Hassan.

Annonse

Vi lever i et kunnskapssamfunn. Den nåværende regjeringen har satt seg som mål å styrke kunnskapsnasjonen Norge. En naturlig arena for kunnskapstilegnelse er skolene og universitetene. Men bør ikke fjernsyn brukes mer aktivt i et slikt øyesmed? Fjernsyn er et tidssluk som mange av oss tyr til ofte for å dekke behovet for uanstrengende underholdning (med minst mulig fysisk aktivitet involvert fra titterens side). Imidlertid: I noen deler av verden er tv i økende grad blitt et medium for læring og opplysning, og mindre et verktøy for meningsløst tidsfordriv. Min aversjon mot å se på fjernsyn ble utfordret da jeg oppdaget dets potensial som kunnskapsformidler her jeg for tiden oppholder meg, i De arabiske emirater. Mest populært er islamske kanaler som ofte byr på eksperter innen alle samfunnsområder til å opplyse seerne om alt fra sharia, «islamic financing», helse og vitenskap. Seerne får også servert utlegninger om de store verdensreligionene. Det sendes også utdanningsprogrammer for den som ønsker å lære arabisk eller friske opp i sine engelskkunnskaper. Det omfattende tilbudet av opplysningskanaler på både arabisk og engelsk bidrar utvilsomt til en økning av kunnskapsnivået hos seeren.

I Norge er tv-virkeligheten en helt annen. I hovedsak blir seere daglig presentert for intetsigende tv-programmer. De stimulerer ikke intellektet og utfordrer ikke seerne. Hvorfor er det så lite formidling av kunnskap i norsk tv? Hvor ofte ser vi en norsk lege eller en jurist svare på helse- eller juridiske spørsmål fra tv-seere på direkten? Er nordmenn ferdigopplyste? Eller skal tv-en bare dekke våre primitive, uintelligente instinkter? Mangelen på kunnskapsformidling kan opplagt resultere i en dummere befolkning med lite innsikt i viktige samfunnsområder. Det betydelige interessen rundt forskningsprogrammet Hjernevask på NRK i fjor viser at det er marked for formidling av akademisk kunnskap til helt vanlige folk.

Snekkeren og rørleggeren som ikke har hatt mulighet til å snoke i bøkene på Blindern eller Nationalbiblioteket skal også få mulighet til å bli opplyst. Ja, et slikt prosjekt vil være sosialt utjevnende og et forsøk på å la folk flest ta del i det moderne kunnskapssamfunnet. Undersøkelser viser nemlig at det er de med ingen eller kort utdannelse som bruker mest tid foran tv-skjermen. TV-ens forankring i våre dagligliv gjør det til et uvurderlig våpen i opplysningsrevolusjonen. For det ingen tvil om at de fleste ser på tv. Mediebarometeret fra 2010 viste at vi i gjennomsnitt brukte vi to timer og 32 minutter til fjernsynstitting per døgn i 2010, som er fire minutter mer enn året før. Flere ser på underholdningsprogrammer og færre på opplysende tv. Seerandelen er høyest blant de yngste og eldste av oss. Også internett representerer en fare for folkeopplysningen. En betydelig andel av nettbrukerne, 47 prosent, er innom nettsamfunn som for eksempel MySpace og Facebook, en økning på åtte prosent i forhold til året før. Naturligvis er det de unge som bruker mest tid her. Det paradoksale er at disse får mye informasjon - men helt ubrukelig sådan. For hva får man egentlig ut av å høre at kollegaen har kjøpt en ny lekker bil eller at venninnen var på en fest i helgen? I en tid da tv er truet av andre medier er det desto viktigere å bringe kvalitetssikret opplysning inn i folks stuer. Og hvis andre nasjoner satser bevisst på kunnskap gjennom masseformidling, vil det snart konkurransefortrinn i det globale arbeidsmarkedet. Kanskje stiller en norsk arbeidstager allerede med et handicap her, i forhold til en kinesisk eller iransk? Derfor: mindre lår og pupper og mer folkeopplysning i en forståelig norsk språkdrakt. Alt i beste sendetid.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden