Annonse
20:46 - 24. november 2011

Å gi eller ikke gi

Forestillingen om den kyniske tiggeren gjør det lettere å ignorere ham.

Illustrasjon: Marvin Halleraker
Annonse

Julesesongen er i gang. Som kontrast til bitende kulde, øker normalt gavmildheten i det norske folk. Tiggere – i mangel av et annet begrep – fra Øst-Europa strømmer til landet i håp om å dra fordel av julestemningen. De er synlige i gatebildet i de store byene: Rumenske tiggere som strekker ut en plastkopp eller sitter passive på gaten.

De befinner seg på bunnen av tiggerenes rangorden og blir både av politiet og i mediene omtalt som en pest og plage: Søppel som lever i søppel og av søppel. Tidligere justisminster Knut Storberget har frarådet oss å gi penger til dem, det vil angivelig støtte organisert menneskehandel. Samtidig utestenges de fra de fleste hjelpetiltakene i Oslo.

Fraværet av sterkere reaksjoner på behandlingen av disse menneskene er oppsiktsvekkende. Dersom flere følger oppfordringen og lar være å gi penger, vil konsekvensene bli svært skadelige.De kan bli desperate og ty til tyveri og ran. Dessuten skapes et unødvendig løsgjenger-hiearki. De etnisk norske tiggerne omtales i mindre nedlatende ordelag og troner på toppen av dette hierarkiet. Kanskje er det derfor enkelte ser seg nødt til å fremheve sin norskhet. «Jeg er norsk,» står det ofte på plakatene de holder foran seg.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»