Annonse

Annonse

04:00 - 08. januar 2010

Sint mann med barnevogn

Karl Ove Knausgårds selvbiografi er uten politisk brodd, mener Åshild Mathisen.

Mannskommisjonens drømmekandidat: I sitt ytre forblir Knausgård like konfliktsky, likestilt og sosialdemokratisk som Jens Stoltenberg, skriver Åshild Mathisen. Foto: Siv Dolmen

Forfatteren Aslak Nore mener den brutalt ærlige og litterært nyskapende selvbiografien Min kamp fremstår som en «fundamentalkritikk av det likestilte sosialdemokratiske oppdragerprosjektet», at Knausgård er i kulturkamp med samfunnet og at han har reaksjonære sympatier.

Denne fortolkningen sier antagelig mest om det gapende hullet som befinner seg der den norske politiske litteraturen burde være. I løpet av tre bind kan man riktignok finne noen få passasjer hvor Knausgård raljerer over meningstvangen og hykleriet som lurer under den svenske sosialdemokratiske hverdagen. Det er både stor humor og treffende samfunnskritikk når Knausgård portretterer seg selv og andre stockholmsmenn som feminiserte permisjonspappaer. Med barnevogner, men uten drag på damene.

Men ligger det noen politisk brodd i hans forakt for det hans venn Geir kaller «den middelklassefeminiserte akademikerkulturen»? Nei, i den grad Knausgårds personlige refleksjoner har noe politisk i seg, er det ikke mer enn en forbigående indre trass mot det snille, rettferdighetssøkende og egalitære skandinaviske samfunnet.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse

Mer fra Baksiden