Annonse
04:00 - 08. januar 2010

Sint mann med barnevogn

Karl Ove Knausgårds selvbiografi er uten politisk brodd, mener Åshild Mathisen.

Mannskommisjonens drømmekandidat: I sitt ytre forblir Knausgård like konfliktsky, likestilt og sosialdemokratisk som Jens Stoltenberg, skriver Åshild Mathisen. Foto: Siv Dolmen
Annonse

Forfatteren Aslak Nore mener den brutalt ærlige og litterært nyskapende selvbiografien Min kamp fremstår som en «fundamentalkritikk av det likestilte sosialdemokratiske oppdragerprosjektet», at Knausgård er i kulturkamp med samfunnet og at han har reaksjonære sympatier.

Denne fortolkningen sier antagelig mest om det gapende hullet som befinner seg der den norske politiske litteraturen burde være. I løpet av tre bind kan man riktignok finne noen få passasjer hvor Knausgård raljerer over meningstvangen og hykleriet som lurer under den svenske sosialdemokratiske hverdagen. Det er både stor humor og treffende samfunnskritikk når Knausgård portretterer seg selv og andre stockholmsmenn som feminiserte permisjonspappaer. Med barnevogner, men uten drag på damene.

Men ligger det noen politisk brodd i hans forakt for det hans venn Geir kaller «den middelklassefeminiserte akademikerkulturen»? Nei, i den grad Knausgårds personlige refleksjoner har noe politisk i seg, er det ikke mer enn en forbigående indre trass mot det snille, rettferdighetssøkende og egalitære skandinaviske samfunnet.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden