Annonse
04:00 - 27. august 2010

Feil forklaring

Etnisitet i seg selv kan ikke forklare sosiale problemer.

Illustrasjon: Marvin Halleraker
Annonse

Etnisk bakgrunn eller minoritetsstatus brukes ofte som variabel i statistikk, forskning og i mediene. Da Helsevernetaten i Bergen nylig laget en levekårsundersøkelse for byen, var «ikke-vestlig» bakgrunn en av variablene. Etaten målte blant annet antall kriminelle, sosialhjelpmottagere og uføretrygdede. Høy score på disse måleparametrene ble sammen med høyt antall ikke-vestlige innvandrere lagt inn som negative faktorer for levekårene. Altså; dersom en person har ikke-vestlig bakgrunn, bidrar vedkommende til dårligere levekår i et helt nabolag.

Også Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) bruker minoritetsbakgrunn som variabel for å evaluere om Kunnskapsløftet har bidratt til å utjevne sosiale forskjeller i ungdomsskolen. Nova måler altså hvor mye minoritetsstatus har å si for de sosiale forskjellene i skolen.

Det er underlig at faktorer som foreldres inntekts- og utdannelsesnivå, botid i Norge og boligforhold ikke får samme betydning for innvandrerungdom som for andre ungdommer. Men man undersøker om minoritetsstatus i seg selv fører til sosiale forskjeller. Det fører til slutninger om at det norske samfunnet har «innvandrerproblemer» fremfor sosiale problemer. Fremskrittspartiet sier ofte at «innvandrere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, dermed er innvandrere mer kriminelle enn nordmenn».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»