Annonse
04:00 - 28. mai 2010

Dannelse i rotekassen

Tusener, ja titusener, har studert på Blindern. I år og på denne årstid bør man ta en ny visitt.

Annonse

For fagert er universitetet, aldri har det syntes meg fagrere, med bygg i teglrødt og svart føyet sammen i et hele, med grønne plener og lubne trær, med tydelige akser og stramme linjer. Blindern favner biblioteker og auditorier, laboratorier og refektorier, åpne plasser og omsluttede uterom. Sett fra Marienlyst, er det lagt varlig i landskapet. Blindern Studenterhjem er en ekstra bonus. Så Blindern fremtrer nå – også internasjonalt – som en svært vellykket campus.

Mange har bidratt. Men i det store bildet og i de lange linjer (de første planene er fra 1923) peker ett navn seg ut. Blindern var i utgangspunktet frittliggende jorder. Da er det kanskje ikke rart at det avgjørende bidrag kom fra en bondesønn og flogvit fra Frosta.

Peter H. Rokseth ble født i 1891 og tok artium på Katta i Trondheim i 1910. Alt i gymnaset leste han alle romanske språk. Ved universitetet tok han bare forberedende. Så fulgte flere års studier i Frankrike, Spania og Italia. Han må ha vært en av de første norske som besøkte Mallorca, i 1915, men da for å skrive en avhandling om jordbruksterminologien der. I 1920 ble han stipendiat og syv år senere universitetslektor i fransk. Han var «abnormt karrierelikegyldig», men vennene fikk ham til å skrive en doktoravhandling som skulle kvalifisere for et professorat i romansk filologi – det fikk han i 1929. Avhandlingen, Den franske tragedie I: Corneille, brøt med den biografiske skole i norsk litteraturforskning som la hovedvekt på forholdet mellom dikter og diktverk. Rokseth snudde kikkerten mot forholdet mellom diktverk og leser: Verket selv, ikke hvordan det ble til, avgjør dets verdi. Bruddet førte til strid mellom den gamle skole og «roksethianerne» som slo ut ved flere professoransettelser senere. Bortsett fra boken om Corneille, publiserte han lite (et bind om Racine gikk tapt da hotellet han bodde på brant ned etter et tysk fyllekalas). I 1953 utga noen av hans nære venner Efterlatte skrifter, med spenstige essayer.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden