Annonse
04:00 - 30. april 2010

Amerika-prosjektet

Aleksandar Hemon leker med form og fortelling, men prosaen hans er sterk fordi den er blitt til under trykk.

Det forjettede land: USA fungerer ikke som «hjem» for noen av personene i Lazarus-prosjektet. Landet tilbyr ingen identitet, ikke noe meningsskapende sentrum. Her New York City, tidlig 1930-tall. Foto: Wikimedia Commons
Annonse

Vladimir Brik, hovedpersonen i Lazarus-prosjektet, reiste til USA på ferie i 1992, og kunne ikke vende hjem til Sarajevo fordi byen i mellomtiden ble beleiret. Derfor måtte han bli i Chicago. Der har han en spalte i en avis hvor han formidler sine hverdagserfaringer som immigrant, men ved siden av gjør han forarbeid til en roman basert på en faktisk hendelse: drapet på unge, jødiske Lazarus Averbuch i hjemmet til Chicagos politimester i 1908.

Lag på lag. Spørsmålene rundt hendelsen er grunnleggende for Briks selvforståelse: Hva tenkte den unge immigranten? Hvorfor ble han, som hadde flyktet fra moldovske pogromer, paria også i USA? Og hvilken tilhørighet har mennesket som er tvunget ut av sitt hjemland og samtidig marginalisert i Vesten?

Romanen er dobbel: I vekselvise kapitler leser vi om Lazarus’ historie i Chicago og om Briks research-reise til Ukraina og Moldova. Overgangene i fortellingen er markert med fotografier, historiske, reelle bilder fra Chicago ved århundrets begynnelse og fotografier av steder og stemninger Brik opplever i Europa. Den stadige sidestillingen av hendelser og ideer fra ulike tidsperioder er et sentralt grep i romanen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste

«Det handlar ikkje om pengar, men om skam.»
« «Kor mange hjarte skal det til for å elska nokon?» For nokre dagar sidan overhøyrde eg denne samtalen på bussen:   -…»