Annonse
04:00 - 04. september 2009

Hva er det med oss gutta?

Feminisering av skolen og andre institusjoner gjør maskulinitet til et taperprosjekt.

Ilustrasjon: Marvin Halleraker
Annonse

Vi har det fra en så klok samfunnskritiker som Peer Gynt. I møtet med Anitra slår han fast: «Mennene, barn, er en skrøpelig slekt.» Dokumentasjonen for det er god. Det fødes litt flere gutter enn jenter. Men kvinnene lever lenger – hele seks år i snitt. Menn begår selvmord tre ganger så ofte som kvinner, de er mer utsatt for ulykker og de dominerer i kriminalstatistikken, særlig blant unge. Mannsrollen er en helserisiko og en samfunnsfare.

Så ja, Peer Gynt hadde rett. Spørsmålet er om han har fått mer rett. Mye taler for det. Ta skolen: For noen tiår siden var det unge menn som, slik det het, «fikk utdannelse». Det betød at jentene ble styrt av andre forventninger og altså i større grad utenom skoleverket. Nå er videregående opplæring en rett for alle og dermed for jenter. Og jentene topper statistikkene. De er mer motivert for skolegang, de faller mindre fra, og de gjør det bedre. Ikke minst ser man det blant innvandrerjenter: I den sosialdemokratiske skolen som frikobler utdannelse fra økonomi, rykker de fra sine brødre og hever seg over sin bakgrunn når de får sjansen. I høyere utdannelse er nå hele 60 prosent av opptaket kvinner. De tar også mer enn mannlige studenter de lange løp. Kjønn slår også ut blant unge på trygd.

Mest slående er dette: barnløsheten øker – og mest blant menn. Ja, hver fjerde mann på 40 er uten barn – for tjue år siden var tallet 16 prosent. Det er en sterkere seleksjon for å bli far enn før. Samtidig øker antallet menn som har barn med flere kvinner. Kari Skrede sier at dagens kvinner heller vil ha barn med menn som har barn fra før, enn med menn de ikke vurderer som like attraktive: «Det er en resirkulering av pent brukte menn.»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Baksiden