Annonse

Annonse

12:52 - 12. juni 2015

«Kan jeg klage på babygråt?»

Det er ganske lytt mellom leilighetene.

Kjære etiker. Jeg bor i en klassisk bakgård i Bergen, og det er ganske lytt mellom leilighetene. Nå har det unge paret som bor vegg i vegg med meg fått baby. Den pleier å skrike om natten, i et par timer fra klokken tre. Det hjelper ikke på saken at jeg har klaget på dem før for mindre ting som rot utenfor døren, så vi har ikke et vennlig forhold. Nå kan jeg faktisk føle med dem litt, de ser svært trøtte ut. Problemet er at jeg selv også holder på å bli drevet til vanvidd. Jeg er fra før plaget av søvnvansker, og har jeg først våknet, klarer jeg ikke sove mer. Flytte til et annet rom går ikke – bare soverommet vender ut mot en rolig bakgård. Kan man klage på noe så uskyldig som babygråt?
Barnløs kvinne, 44

Etikeren: Jo-jo. Barnegråt på natterstid kan gå på nervene løs. Det skyldes nok ikke bare volumet på larmen, men også at den biologiske beredskapen reagerer på barnegråt. Man opplever ikke den samme umiddelbare tilskyndelsen til å skifte bleier på lastebilsjåfører, uansett hvor mye de bråker. Av erfaring vet jeg at småbarn, før de kan klokken, evner å finne det mest smertefulle tidspunktet for sine konserter natt etter natt.

At babygråt skulle være helt uskyldig, er ukjent for meg. Tvert imot er de skarpe lydene et signal om at her er det dukket opp en flunkende ny person med egne interesser. Barnet oppdager og trener sin egenvilje på et forbausende tidlig stadium i utviklingen. Det rydder et rom omkring seg selv og eksperimenterer med de mest effektfulle intervensjoner i omgivelsene. Det finnes mye god makt- og mestringsvilje i en energisk barnekropp. En liten tass kan annonsere at han har bæsj i bleien, fordi han vet at det er det eneste som alltid virker. Som regel er bleien ren og tørr, men tassen oppdager lenge før han kan snakke at foreldre er forbausende lette å lure.

Annonse

Mer fra Anbefalinger