Annonse
13:16 - 18. april 2013

«Når kan man varsle gjennom mediene?»

Annonse

Jeg arbeider ved en privat institusjon på Vestlandet som har kommet i den situasjon at alle former for ledelse, samarbeid og innflytelse i praksis har skåret seg totalt. Institusjonen styres ved hjelp av antipatier, usynliggjøring og trusler om oppsigelse på den ene siden, og med gaver, favorisering, lønnsøkninger på den andre siden. Det finnes ikke noe verneombud man kan gå til, ingen tillitsvalgte, i og med at alle disse kun handler etter direktiv fra ledelsen. Arbeidsmiljøutvalget er besatt av ledelsens nærmeste venner, og styret holdes for narr med bunkevis av flotte papirer og glimrende rapporter. De dramatiske resultatene av en trivselsundersøkelse som ble gjennomført av bedriftshelsetjenesten etter påtrykk fra staben, prøves å bli holdt skjult. Mange er sykemeldt, oppsagt eller søker seg ut.

Situasjonen virker så pass låst at det er fristende å gå til mediene – den totale offentliggjøringen av våre opplevelser, av lovbrudd og lederstil, fremstår som siste og eneste utvei. Men, kjære etiker: Vi er redde for at vi ikke kan styre medienes pandoraboks, at dette kan slå tilbake på oss, at dette går ut over våre elever og organisasjonens rykte. Det hele koker ned til spørsmålet: Når kan man gå til det drastiske skritt å varsle gjennom mediene, uten at man selv mister sin moralske troverdighet?

Med vennlig hilsen
en skadelidende

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«  Lyse netter, Moss 8.-9. juni De festivalrelaterte bokutgivelsene til Audiatur og litteraturhuset HOF fortjener opptil flere hurra. Til helgen arrangeres HOFs musikkfestival…»
«Sjukov understreket at ingen av ryktene om funn av Hitlers lik er bekreftet.»