Annonse

Annonse

14:57 - 14. mars 2013

Mat og musikk

Nattens dronning er på så mange vis en musikalsk person, men hun kan være ganske skarp i tonen: «Selvsagt er det stor avstand fra Svanesjøen til Fuglesangen, men du behøver da ikke å hovere av den grunn.» Jeg hadde nettopp minnet om den gang vi i vakre Rüdesheim hadde lett lenge etter et spisested fritt for ompa-ompamusikk, og da vi omsider fant en tilsynelatende sober restaurant, satte oss til bords og stakk gaffelen i snitzelen, gikk et forheng til side og byens største orkester av nevnte type satte igang med «Fuglesangen».

Mat og musikk er to felter som noen ganger kan gå godt sammen, andre ganger ikke. Dette var for meg et eksempel på det siste. Når pianisten på Closérie des Lilas i Paris trakterer flygelet mens jeg inntar mine østers, virker det derimot helt naturlig. New Orleans-jazz til jambalaya er topp. Og det er stas å sette på Schuberts Forellen Quintet til et måltid med pannestekt fjellørret. King Crimsons Larks’ Tongues in Aspic som akkompagnement til fiskekabaret, i mangel av lerketunger. Bachs Kaffekantate til espressoen. «Champagnearien» fra Don Juan til champagnen, og så videre. Stones’ Goat’s Head Soup til smalahove.

Nå har musikkbladet ENO lansert et nummer med egen temadel om «spenningsforholdet mellom musikk og mat», som redaktør Eirik Rydland skriver i sin leder. Det er et staselig nummer. Selv innleder redaktøren sin artikkel «Takk for maten» med referanse til rap-musikken, dens matmetaforer og soulfood-nostalgi. Grunntanken er at gastronomien hører til blant drivkreftene i kunstnerisk utfoldelse. Betyr mat noe for kunsten? Påvirker den komponistens verk eller musikerens prestasjon? Og omvendt, virker musikken inn på matlagingen? ENO forsøker å utrede sammenhengene.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse

Mer fra Anbefalinger