Annonse
13:16 - 18. april 2013

Mango for to

Ukens Kimmeridge.

Annonse

En 5-retters lunsj ender med en dessert laget på grillet mango. Vi sitter i London, hvor ordet sivilisasjon i moderne forstand ifølge mange skal ha blitt skapt, og Nattens Dronning bringer Joseph Conrads Mørkets hjerte fra 1902 på bane. Det er ikke mye å hente der for en som interessert i gastronomi i litteraturen. Måltidene og maten er heller av det dystre slaget. Bedervet flodhestkjøtt, skipskjeks, noen ubestemmelige råvarer. Kannibalisme. Både direkte og indirekte er yttergrensene for sivilisasjonsbegrepet tema. Reisen som boken dreier seg om foregår hovedsakelig på en rusten holk av en elvedamper. Målet er det indre av Afrika, den gang det sorte kontinent, med landområder som ikke var på kartet, mer presist Kongo. Oppdraget er å hente hjem den legendariske elfenbensjegeren Kurtz, som har latt villmarken gro langt inn i sjelen. Det er som kjent en mørkladen roman.

Men alt er ikke bare sort. Selv om det underkommuniseres, er vi midt i en verden av frodig, eviggrønn natur. Overalt bare grønt: urskog, jungel, en gedigen elv, og så enda mer grønt. Som i en nødlanding føres vi rett inn i jungelen. Konfrontasjonen beskrives ikke bare som truende, men også som møtet med den opprinnelige Moder Jord. For bokens hovedperson og forteller, Charles Marlow, reflekterer mye over hva sivilisasjon er. Han opplever reisen som en historisk erfaring, her i Sigurd Hoels oversettelse: «Å reise oppover elven var som å reise tilbake til verdens eldste tider, da vegetasjonen virkelig grodde på jorden, og de store trær var konger.»

Mørkest hjerte blir ofte ansett som en av de viktigste bøker skrevet på engelsk, og det av en polsk innvandrer som ikke behersket språket fullt ut før han rundet de tyve. Som romanens forteller evner Conrad også å spinne et ekstra lag av betydning rundt handlingen. Så derfor blir jeg selv sittende og se ned på min tallerken, med den afrikanske frukten i all sin fargeprakt, og tenker at det grønne Afrika har mye fargerikt og godt ved seg også, tross elendighetsbeskrivelsene vi ofte møter den dag idag. Vi drikker en enkel Pinot grigio til, og blir begge to henført av de eksotiske smakene. Vi har forlatt Conrad. Kongoelven byttes ut med Themsen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Anbefalinger