Annonse
10:48 - 01. mars 2013

«Bør jeg følge plikten eller lysten?»

Annonse

Jeg er odelsjente på en slektsgård med lange tradisjoner. Gården har vært drevet av samme slekt i tolv generasjoner – siden 1600-tallet. Jeg bestemte (sammen med min mann) for noen år siden at jeg ville ta over. Jeg har i det siste derimot begynt å få kalde føtter. Jeg har aldri interessert meg for gårdsdrift, og selv om produksjonen på gården er liten, vil det kreve enormt mye tid. Inntektene er ikke mye å skryte av, og vi må ha to fulltidsjobber i tillegg til cirka et årsverk på gården. Denne livsstilen ønsker verken min mann eller jeg; vi vil bruke fritiden vår på barna våre, familie og venner. Jeg har alltid vært en pliktoppfyllende «flink pike», og jeg frykter at avgjørelsen om å ta over handler mest om plikt og forventning. Ingen av mine yngre søsken er interessert, så jeg føler et stort ansvar for å føre tradisjonen videre. Samtidig er jeg redd for å frata våre barn muligheten til å drive gården hvis de en dag ønsker det, dersom jeg sier fra meg odelen. Bør jeg følge «plikten» eller «lysten»?

Hilsen 12. generasjon

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Sjukov understreket at ingen av ryktene om funn av Hitlers lik er bekreftet.»