Annonse
15:56 - 28. juni 2012

Kongene

Illustrasjon: Marvin Halleraker / www.marvin.no
Annonse

Forestillingen om at det finnes noe slikt som gastronomiens konger, er utbredt. Ett er at mitt jaktlag har en selvutnevnt (skytter-)konge som også har en tendens til å krone seg med posisjonen som høyfjellets kulinariske majestet. Noe annet er at Curnonsky, den feterte mataktivisten som startet flere gastronomiske «akademier», smykket seg med utnevnelsen «prince des gourmets». Det holder ikke. Og den lange rekken av feterte kokker opp gjennom historien er nettopp en annen historie. For egen del setter jeg Jean-Anthèlme Brillat-Savarin og Smakens fysiologi høyt. Den er opphavet til mangt et aspekt ved dagens moderne gastronomi. Men Brillat-Savarin var mer vitenskapsmann enn monark. Imidlertid hadde han en forgjenger som fikk tilnavnet gourmetenes konge: Grimod de La Reynière (1758–1837).

Det er ham alle matskribenter kan takke for at de inngår i en litteraturhistorisk tradisjon. Grimod var den første matjournalisten i verden. Han påstår med rette at han hadde oppfunnet «denne skrivemåten man har gitt navnet gastronomisk litteratur». Nå er hans l’Almanach des Gourmands («Storspiserens almanakk») på 1100 sider fra 1803–1812 nyutgitt på fransk til prisen av et godt måltid – på en enkel, men anstendig restaurant (75 euro). Grimod var sønn av en velstående bonde, nevø av forfatteren Malesherbes og barnebarn av en pølsemaker. I sin ungdom var han opptatt av filosofi, og av practical jokes. Som når venner av ham ble invitert til hans egen begravelsesmiddag, hvor han selv til allmenn forskrekkelse gjenoppsto under desserten.

Hans skrivestil er underfundig, humoristisk og billedrik, en hyllest til gledens plass ved bordet: «Om piggvaren er havets fasan, er sardinen dens kramsfugl». Slikt er fjernt fra gravalvorlige sjefskokker som hans samtidige Antonin Carême, som mislikte guiden og ga kallenavnet «grimaud’er» til sine dårligste elever. Almanakken var en stor suksess, den ville sette matkritikk på høyde med teaterkritikk, og omtaler spisesteder såvel som forhandlere av matvarer. En av disse siste, som fikk dårlig omtale i 1808-utgaven, truet Grimod på livet i et brev, men ender med å besinne seg og medgi at publikum kanskje gjør seg opp en mening selv, på tvers av almanakkens kritikk. Noe som gjør at han ikke tør gi gastronomiens konge den trøffelfaserte kalkunen han hadde tenkt å forære ham. Da kunne jo Grimod komme til å skrive noe positivt, og publikum trekke den motsatte konklusjonen! 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Anbefalinger