Annonse
12:06 - 21. juni 2012

Bondens marked

Kimmeridge

Annonse

Når VIF-klanen synger «Gøy på landet» under kamp på Åråsen, Værste eller Nadderud, er det for å markere at alle utenfor Oslo sentrum er bønder. En god spøk, men også forsonende ironi. For det sies at vi alle her i landet nedstammer fra bønder. Jakt og fiske, industri og finans, urbane livsmønstre til tross: Bonden er viktig.

På den idylliske bondegården Sæterbakken ved Jonsvatnet i Trondheim kom jeg over et visdomsord på en dovegg: «Bønder er også folk – så å si.» Sitatet var signert den tyske dikteren, dramatikeren og historikeren Friedrich Schiller (1759–1805). Det er noe uklart om referansen er pålitelig. På den annen side sto Schiller naturen nær, hans begrep om «naiv» diktning viser til en antikk natur-idyll, og Wilhelm Tell er som kjent «ein einfacher Landmann» – en enkel landets mann. Diktet «En enkel bonde» handler om Klopstock og Messias. I «Ode til gleden» suger alle vesener sin lykksalighet fra Naturens bryst. Så kanskje er Schiller, frihetens dikter, også bøndenes mann.

Bønder kan ha humor på lur, også når de protesterer mot dårlige oppgjør. Bondehumor, kalles det, og inneholder en snert av kritikk. «Norske bondehumorister» (NBH) ble stiftet for å motvirke bildet av bønder som sutrende, trege egoister. Myten om tregheten kommer antagelig av at landbruket må følge årstidene, la ting ta sin tid. Men jeg kjenner rappkjeftede bønder med både traktor, god smak, litterært forfatterskap og raske biler. Og Alain Passard, mannen bak den vidunderlige restauranten Arpège i Paris, har med sitt grønnsaksbaserte kjøkken på sitt vis satt landbruket i sentrum og det molekylære kjøkken på sidelinjen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Sjukov understreket at ingen av ryktene om funn av Hitlers lik er bekreftet.»