Aktuelt

Retten avviste at politiet har hatt tunnelsyn og dømte Laila Bertheussen til fengsel i ett år og åtte måneder

Bertheussen ble dømt på alle tiltalepunkter bortsett fra falsk anklage.

Hun tilbragte mesteparten av tiden tastende på mobilen mens dommen ble lest opp. Laila Anita Bertheussen, for øyeblikket stående bak en glassvegg og iført sort munnbind, viste få andre reaksjoner på Oslo tingretts konklusjon: Skyldig i alle tiltalepunkter bortsett fra ett, og fengsel i ett år og åtte måneder.

Da dommen var forkynt, kom Bertheussens umiddelbare respons: – Det er sjokkerende det her, jeg anker på stedet uten tvil.

---

Dette er saken

Laila Anita Bertheussen var tiltalt for angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet, en paragraf med strafferamme på ti år.

Hun var også tiltalt for trusler, falsk anklage og brudd på brann- og eksplosjonsvernloven.

Hun ble i tillegg saksøkt av Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som fremmet krav om erstatning på 5000 kroner.

Forhandlingen pågikk i september og oktober i 2020.

Påtalemyndigheten anførte at teaterstykket Ways og Seeing var motivet for de straffbare handlingene, som følge av et ønske om å sverte aktørene.

Bertheussen nektet straffeskyld på alle punkter.

---

Dommen var enstemmig. Bertheussens forsvarer John Christian Elden hadde under sin prosedyre i oktober terpet på ordet «tunnelsyn». Begrepet var hans fremste karakteristikk av det han mente var forutinntatte etterforskningsmetoder hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Man ser bare én vei, fordi man skal ut den veien, sa Elden den gangen, og kalte politiets fremgangsmåte for «definisjonen på et tunnelsyn».

Han ble sittende med armene i kors på andre siden av glassveggen mens dommer Yngvild Thue kategorisk avfeide karakteristikken.

– Det er ingen holdepunkter for at politiet eller PST har hatt tunnelsyn under etterforskningen, sa dommeren.

Summen av bevis.

Så gikk hun og meddommerne gjennom hendelse for hendelse, og hvorfor retten ikke finner Bertheussens forklaringer troverdige. Trusselbrev, hærværk og påtenning av bil, alt rettet mot samboerparet Bertheussen og tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. I tillegg trusselbrev rettet mot ekteparet Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Christian Tybring-Gjedde. Alt gjennomført av Bertheussen selv, ifølge retten, i et forsøk på å sverte kunstnerne bak teaterstykker Ways of Seeing. Hun ble også idømt å betale 5000 kroner i erstatning til Ingvil Smines Tybring-Gjedde. I alle tilfeller var det summen av indisiebevis, heller enn ett enkelt, direkte bevis som ledet til rettens konklusjoner. Skillet mellom indisier og bevis er uansett misvisende, har jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo tidligere uttalt til Morgenbladet.

Fra scenen til virkeligheten.

Teaterstykket Ways of Seeing hadde premiere på Black Box teater den 21. november 2018. Regissør er Pia Maria Roll, og medforfattere er blant andre Hanan Benammar, Sara Baban og Ketil Lund. I stykket vises film av boliger tilhørende en rekke ulike norske maktpersoner, deriblant daværende justisminister Tor Mikkel Wara, Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg og investor Øystein Stray-Spetalen. I stykket tar Benammar på seg å kartlegge hvilke krefter som bidrar til fremveksten av ekstremhøyre i Norge.

– Alt det som skjedde i stykket, har jo skjedd på ordentlig, sa Hanan Benammar til Morgenbladet under rettssaken.

I et annet intervju mente Benammar, Baban og Roll at mediene har sviktet i fremstillingen av teaterstykket – at mye av inntrykket av hva som skjer i Ways of Seeing er basert på følgefeil som har forplantet seg fra de første omtalene av stykket. Deriblant ordet «snikfilming» i Aftenpostens anmeldelse, som så ble gjengitt på det statsfinansierte ytre høyre-nettstedet rights.no. Aftenpostens anmelder Per Christian Selmer-Anderssen, som også skrev at han ville ha ringt politiet om hans egen leilighet ble oppsøkt av teaterskaperne, har siden uttalt at noe av ordbruken hans var uheldig, men at han står for innholdet i anmeldelsen. Han synes Ways of Seeing var en god forestilling i 2018 – og at den er enda bedre i dag.

– Jeg synes faktisk det er fint hvis min anmeldelse fikk henne til å gå på teater, sa Selmer-Anderssen i et intervju med Morgenbladet i oktober i fjor, med henvisning til den tiltalte.

Omdiskuterte vitnemål.

Blant vitnemålene som fikk mye oppmerksomhet underveis i rettssaken, var språkforsker Sylfest Lomheims sakkyndige vitnemål om språket i trusselbrevene. Lomheim fastslo med stor sikkerhet at det var samme person bak de fire brevene, at skribenten var norsk og at det var en kvinne som sto bak (blant annet fordi menn ikke bruker ordet «tisse»). Vitnemålet ble kritisert av flere andre språkforskere.

– Magefølelse og intuisjon er ikke tilstrekkelig. Man må ut og se hvordan språket er i bruk, sa Helge Dyvik til Morgenbladet.

Underveis i saken ble det også viet mye oppmerksomhet til Bertheussens vesker med ulike påskrifter, som hun tilsynelatende benyttet for å kommunisere til pressen. Da dommen ble lest opp, hadde hun med seg en veske med en påtrykket tegning av fabeldyret énhjørning.

Beklagelse aktualisert.

Dommen har aktualisert spørsmålet om hvorvidt statsministeren må beklage sine uttalelser om Ways of seeing, som har vært tatt opp en rekke ganger. Her er Morgenbladets syn på saken: Statsministeren må beklage. Noen utvalgte artikler fra Morgenbladets tidligere dekning av Bertheussen-saken:

Mer fra Aktuelt