00:05 - 10. juli 2020

Politiet dømmes mildere nå enn etter 22. juli. Mest av alt fordi terroristen Manshaus mislyktes, skriver Aslak Bonde.

Politiet dømmes mildere nå enn etter 22. juli. Mest av alt fordi terroristen Manshaus mislyktes, skriver Aslak Bonde.

Beredskap eller flaks: Nødetatene på plass ved al-Noor-moskeen i Bærum, etter terrorangrepet i august i fjor. Hadde terroristen gjennomført angrepet én dag før eller etter, mens moskeen var full av troende, kunne politiets 20 minutter lange responstid blitt langt mer fatal. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Forrige torsdag presenterte granskningsutvalget etter moskéterroren i fjor sommer sin rapport. Den er grundig og forståelsesfull – i den forstand at det er et eksplisitt mål at man ikke skal lete etter syndebukker for det som gikk galt, men heller konsentrere seg om å trekke frem såkalte læringspunkter for politiet og politimyndighetene.

Sånn kan man gjøre det når det ikke gikk med menneskeliv i Al-Noor-moskeen. Nøkternt konstateres det at det tok for lang tid før politiet kom til moskeen og kunne ta hånd om Philip Manshaus. I tørre ordelag påpekes det forunderlige i at politiet ikke med en gang oppfatter at det er en terroraksjon på gang når de får melding på sambandet om at en lyshudet mann med våpen skyter inne i en moské. Det faktum at det i lang tid var uklarhet mellom Oslo-politiet og PST om hvem som skulle følge opp varslet som kom om Manshaus, blir heller ikke gjort til et stort poeng.

Kontrasten til 22. juli-kommisjonens rapport er enorm. Der ble det fastslått at menneskeliv kunne blitt spart dersom politiet og myndighetene hadde hatt en bedre kultur, ledelse og organisering. Nettopp fordi Anders Behring Breivik klarte å drepe så ufattelig mange på ganske kort tid, var dommen den gangen knusende.

Annonse