00:05 - 10. juli 2020

Hvem bør få koronavaksinen først?

Sykepleier eller politi, bussjåfør eller bestemor, spør Ole Frithjof Norheim.

Fordelingsprinsipper: Vaksiner bør fordeles slik at flest mulig liv og gode leveår blir reddet, blant annet. Her: Et provisorisk akuttmottak som ble satt opp for å håndtere utbruddet av koronaviruset i Brescia, Italia, 16. mars i år. Foto: Alessandro Grassani / The New York Times / NTB scanpix

Forskere og legemiddelprodusenter verden over jobber på spreng med å utvikle en ny vaksine mot covid-19. Kappløpet startet allerede i januar, da Kina publiserte hele arvestoffet til viruset sars-cov-2. Nå er mer enn 120 vaksinekandidater under utvikling, og flere alternativer er kommet så langt at de testes ut på store grupper av mennesker.

Når og hvis vaksinen kommer, vil produksjonskapasiteten være begrenset. Mange antar at det blir mulig å produsere en halv til én milliard doser det første året. Det er ikke nok til klodens 7,8 milliarder innbyggere. Nylig kom det frem at USA har støvsuget markedet for medisinen remdesivir, et av få legemidler som er godkjent til bruk mot covid-19. Som for tester og for beskyttelsesutstyr: Vaksinen vil antagelig bli fordelt mellom land etter tidligere inngåtte avtaler, rå makt og kjøpekraft. Norge vil antagelig få sin del, men ikke nok til alle som bør vaksineres.

En studie i tidsskriftet The Lancet Global Health har beregnet hvor mange som har forhøyet risiko for covid-19, ut fra alder og kjente risikofaktorer. Hvis vi tar med alle med minst én risikofaktor og som er over 70 år, blir anslaget 1,7 millioner nordmenn. Gruppen som har særlig høy risiko, de som vil trenge innleggelse om de blir syke, er beregnet til være om lag 300 000.

Annonse