07:30 - 15. juli 2020

Hva er den optimale sjekkereplikken?

Drømmen om en klisjéfri sommerflørt får hjelp av en kjemiker, en religionsviter og en tekstforsker.

Innsenderen er klar for sommerflørt - men hvordan innlede den? Foto: Mario De Biasi Per Mondadori Portfolio / Getty Images 

Jeg er på sjekker’n denne sommeren, og har veldig lyst på en sommerflørt. En skikkelig romanse. Likevel er det ikke så enkelt. Jeg sliter med å finne de helt gode sjekkereplikkene. Alt er utstudert og brukt før. «Engler som faller fra himmelen» og «Faren din er en tyv som har stjålet to av himmelens vakreste stjerner og satte dem i øynene dine». Dette er det jeg vil og må bort fra.

Så kom jeg på dere, forskerne, og tenkte at dette må jo dere vite noe om, med den dype innsikten dere har i alt mulig. Hva er egentlig den optimale sjekkereplikken?

Hilsen sommerflørt

Alexander H. Sandtorv, førsteamanuensis i kjemi, Universitetet i Oslo.

Jeg kan røpe at på en sommerfest nylig sa en av de andre skribentene i denne spalten at vi på et tidspunkt burde snakke om nihilisme den kvelden. Det slo meg som et ypperlig sjekketriks. Ingenting er bedre enn å fylle et kunnskapshull.

Jeg kan også røpe at jeg selv er singel, og har reflektert nøye over hvilke sjekkereplikker som fungerer og ikke. Den globale sjekkereplikken som fungerer på alle, har jeg ikke oppdrevet, men skal du sjekke opp en kjemiker, har jeg noen retningslinjer: Vi kjemikere setter pris på at vår tosomhet speiler naturverdenen, og vi ser oss selv i partiklene vi studerer. Det er derfor lurt å trekke på elektrostatisk tiltrekning, grunnstoffhumor og ikke minst kvantekjemiske fenomener. Vær presis og direkte, luftig lirumlarum tilhører humanistene. Og kjemikere setter ikke pris på ordgyteri.

Skulle du se meg i en eller annen bar, kan du jo prøve deg på følgende:

  • Lukter denne kluten kloroform?
  • Unnskyld meg, er vi i ferd med å bli et binært molekyl? Jeg opplever sterk elektrostatisk tiltrekning.
  • Består du av fluor, jod og nitrogen? Fordi du er så FIN.

(Dette er for øvrig et eksempel på grunnstoffhumor, og det blir rett og slett ikke mer nerdete. Skal du virkelig imponere, kan du jo legge til at FIN-molekylet ikke finnes i naturen, selv om det «kanskje finnes her i kveld».)

  • Ble det varmt her inne, eller er vi reagenser i en eksoterm reaksjon?
  • Vil du være substratet, så kan jeg være enzymet?
  • La oss blåse i Paulis eksklusjonsprinsipp i kveld.
  • Min lab eller din?

 

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistorikar, Universitetet i Agder.

Denne er litt vrien, for dei fleste større religionar er, som nemnd tidlegare, mest opptekne av å avgrense flørt. Rett nok forsøker fleire moderne retningar, til dømes dei evangelikale kristne, å bli meir sexpositive. Men òg her er «vil du gifte deg med meg?» rekna som den beste opningsreplikken.

Du kan prøve noko frå Høgsongen i Bibelen – i Aune Sand si tolking her – eller gjere som Rut i same bok. Ho blei tenar for svigermor. (Smektande linjer frå Bjørn Eidsvåg kan eg ikkje tilrå utan gode porsjonar ironisk distanse.)

Men om det første blir for svulstig og det andre for stress, kan du gjere som mange andre opp gjennom historia og ty til magi! Her er mangt å velje mellom: Ei oppskrift på ein bit papyrus frå det antikke Egypt, som no er å finne ved Universitetet i Oslo, føreskriv å faste i sju dagar, før du i myrra-blekk skriv ei påkalling av heilage skrømt til å hjelpe deg.

Personleg tenkjer eg at det viktigaste ikkje er kva du seier, men å høyre på den eller dei du flørtar med. Då eg nemnde nihilisme for Alexander på den festen tidlegare, var dette ikkje luftig lirumlarum, men ei oppfølging av noko han sa tidlegare på dagen. Slik framstod eg lyttande og interessert, sjølv om dette sjølvsagt var iskald kalkulering frå mi side.

Om ingenting over funkar-  bruk smiger. Som Dorothy, gestalta av Jane Russell, seier i filmen Gentlemen Prefer Blondes: «You might as well know, flattery will get you anywhere».

Marte Blikstad-Balas, tekstforsker, Universitetet i Oslo.

Det er vanlig å skille grovt mellom tre ulike typer sjekkereplikker. I forskningslitteraturen antas det alltid at disse ytres i en bar, men jeg har valgt å tilpasse dem til det etter min mening klart beste stedet for å innlede en romanse: en ordentlig bokhandel.

Den første typen er direkte, rett på sak og tydelig på hva man vil oppnå: Du er mer interessant enn alle disse bøkene! Kan jeg få nummeret ditt? Videre har vi de implisitte, mer subtile forsøkene: Leser du denne boka ofte? Så følger det som de fleste nok forbinder mest med sjekking, de mer klisjéfylte, ofte (forsøksvis) humoristiske og forhåndsplanlagte replikkene: Om dette var et bibliotek og du var en bok, ville jeg aldri levert deg tilbake.

En kort forskningsgjennomgang antyder at vestlige kvinner generelt liker de subtile forsøkene best, etterfulgt av de direkte. Men altså ikke de klassiske sjekkereplikkene. Menn har derimot i forsøk vært mest positive til direkte henvendelser, etterfulgt av åpenbar sjekking, mye fordi det er tydelig hva som skjer (ikke noe lirumlarum der altså). Nils er klart plassert i den subtile kategorien, med sine spørsmål om nihilisme, mens Alexanders kjemiske sjekkereplikker over faller i klisjékategorien. Kanskje like greit at samtalen om nihilisme ikke ble noe av?

Men, kjære innsender, vi er ikke helt ferdige. Slik jeg tolker spørsmålet ditt, vil du nemlig ha flere ting på en gang: en sommerflørt, en skikkelig romanse sjekkereplikker. Jeg mistenker at du antar at det er en viss årsakssammenheng mellom sjekkereplikker og romanse. Jeg er ikke sikker på om det er veien å gå. Mitt personlige råd er faktisk å gjøre det populærkulturen (ja, tv-serier og romantiske komedier!) forteller oss til stadighet: Ikke sjekk opp folk, men ha et større prosjekt. Prøv å bli kjent med noen, uten intensjon om sjekking. Møt blikket til folk i kaffekøen. Vær en god nabo. Hør på podkast. Les flere aviser. Finn nye hobbyer.

Og så, når du plutselig er midt i en opphetet debatt om – la oss si – symbolikken bak Mont Blanc-penner i Haruki Murakamis forfatterskap og knapt ofrer sjekking en tanke en gang i august, kommer verdens søteste menneske og spør om det er her det er bokklubb. Da skjer det.


 

Har du et spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse