00:05 - 26. juni 2020

Valget neste år skulle dreie seg om klima. Nå kan arbeidsløshet bli hovedtema, skriver Aslak Bonde.

Valget neste år skulle dreie seg om klima. Nå kan arbeidsløshet bli hovedtema, skriver Aslak Bonde.

Klimavalget: Norcems sementfabrikk i Brevik venter på svar fra regjeringen om det kan få støtte til et anlegg for å fange CO2 som skal pumpes ned i et tomt oljefelt i Nordsjøen. Noe av det som svekker klimakampen, er at fangst og lagring av CO2 kan grønnvaske olje- og gassnæringen. Arkivfoto: Christian Belgaux

Sjelden har en korrigering av ett tall i en av Statistisk sentralbyrås (SSB) tusenvis av beregninger hatt større politisk betydning. Mens det for to uker siden så ut til at fjorårets CO2-utslipp ville gå ned med to prosent, viste de justerte tallene i forrige uke at reduksjonen ville bli på 3,4. Plutselig ble det sannsynlig at politikerne for første gang skal nå det målet om CO2-kutt som de har satt seg.

For klimaet betyr talljusteringen minimalt, men for regjeringspartiene er den av enormt stor betydning. De kan med litt større troverdighet si at deres klimapolitikk begynner å virke og at de holder sine løfter.

Valgkampen neste år kan også bli påvirket, og det er enda viktigere. Erfaringen viser at valgresultatet i stor grad avhenger av hva som diskuteres i ukene før valget. Dersom klimaspørsmålet topper den politiske dagsorden, vil de som er tydeligst for og imot en intensivert klimapolitikk, vinne terreng, mens de utydelige partiene taper. Dersom det er andre spørsmål som dominerer valgkampen, eksempelvis arbeidsløshet eller distriktspolitikk, vil partiene som har de temaene som tydelig hovedsak, vinne. Da vil typisk grønne partier gjøre det dårlig, og det kommer til å bli lite trykk for en mer aktiv klimapolitikk i det Stortinget som skal sitte til 2025.

Annonse