00:00 - 19. juni 2020

Plutselig er vi alle vitenskapsfilosofer, men hva er egentlig sikker kunnskap, spør Maria Berg Reinertsen.

Plutselig er vi alle vitenskapsfilosofer, men hva er egentlig sikker kunnskap, spør Maria Berg Reinertsen.

Nå er det på sett og vis blitt en vane, men jeg husker frustrasjonen fra de første månedene: Smitter koronaviruset gjennom luft? Skolebarn? Hunder? Melkekartongene vi tar med fra butikken? Det frustrerende var de vilt motstridende svarene som kom ettersom vi fulgte kunnskapsutviklingen i sanntid. Og fordi grunnlaget var så tynt ble hver ny studie, hver anekdote, hver hypotese skremmende, der jeg surfet meg gjennom kvelden. På jakt etter hva? Sikkerhet, selvfølgelig. Men hvordan ser sikker kunnskap ut?

John Maynard Keynes er mest kjent som økonomen som la grunnlaget for den typen politikk regjeringen fører nå (store krisepakker for å få hjulene i gang). Men egentlig ville Keynes bli filosof, og i 1921 utga han boken A Treatise on Probability. Her advarer han mot samtidens vitenskapsmenns hang til å omtale all usikkerhet i form av matematiske sannsynligheter (30 prosent sjanse for ditt, 60 prosent for datt). Det ga et inntrykk av falsk presisjon og oversikt, mente Keynes, i spørsmål der svaret var grunnleggende usikkert.

Niognitti år senere var det nettopp slike klare svar politikerne og helsebyråkrater ble avkrevd på de daglige pressekonferansene sine: Hva er effekten av tiltak som skolestengning? Når kan grensene åpne opp igjen? De har ofte vært flinke og motstått fristelsen, som når folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg i et portrettintervju med VG sist helg ennå ikke vil kritisere den svenske strategien, men sier vi må vente på evalueringene.

Annonse