00:05 - 26. juni 2020

Hvordan står det til med økohelsen din?

Koronapandemien er en helsekrise som også er en miljøkrise.

Privat sfære: Koronapandemien er en helsekrise som vitner om menneskehetens skakkjørte forhold til naturen og miljøet vi er avhengige av, mener Lasse Pihlstrøm. Her bedrives det smittesikker trening på gaten i Toronto. Foto: Cole Burston / AFP / NTB scanpix

Klimaendringer er vår tids største helsetrussel. Det har i hvert fall mange sagt og skrevet i senere år, men hvordan klinger formuleringen nå, i lys av koronavirusets herjinger? Pandemien fremstår på mange måter som en tradisjonell helsekrise. Årsaken er et konkret virus, mottiltakene handler om enkle smittevernråd, og utviklingen sammenlignes stadig med spanskesyken fra 1918. Samtidig er det flere som trekker bredere linjer fra covid-19 til dagens sammensatte globale miljøutfordringer. Den britiske avisen the Guardian skrev nylig at fremstående representanter for både FN, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens naturfond (WWF) ser pandemien som et «SOS-signal til menneskeheten», forårsaket av uforsvarlig handel med ville arter, som samtidig presses hardt av avskoging og andre naturødeleggelser.

Det store behovet for ny og pålitelig kunnskap om covid-19 raskest mulig har hatt en eksplosivt stimulerende virkning på medisinsk forskning og publisering. Som tidligere omtalt her i Morgenbladet, produseres artikler i høyere tempo enn noen gang før, med eksempler på at det til tider også har gått i overkant fort i svingene. Nesten alle disse publikasjonene er basert på velkjente problemstillinger og studiedesign innen medisinsk forskning. Hvor mange blir syke og hvordan går det med dem? Hvilke faktorer har betydning for pasientens prognose? Hva er effekten av en terapeutisk intervensjon? Dette lærer legestudenter å gjenkjenne som medisinske kjernespørsmål.

Samtidig etterlyser flere medisinske forskningsmiljøer nå en pandemimodell der årsaksforholdene forstås i en helhetlig kontekst, som også favner miljø og samfunn, økonomi og politikk. Et aktuelt eksempel er The Lancet One Health Commission, der Senter for global helse ved Universitetet i Oslo er vertskap for det nordlige sekretariatet. Sammen med de andre representantene for kommisjonen skrev UiO-professor Andrea Winkler i The Lancet 9. mai om koronapandemien som argument for One Health – et helsekonsept som ser human helse i sammenheng med helsetilstanden hos dyrepopulasjoner og for hele miljøet på kloden. Sjefredaktør Are Brean i Tidsskrift for Den norske legeforening delte lignende tanker i en lederartikkel 25. mai, der han minner om at «mot klimakrisen hjelper hverken selvisolering eller vaksiner.»

Annonse