10:39 - 24. juni 2020

Hva skjer når folket skal løse klimaproblemet?

Etter gulvestopprøret inviterte Emmanuel Macron et folkepanel til å finne ut hvordan Frankrike kan kutte sine klimautslipp, og i helgen leverte de sine forslag. På listen står forbud mot oppvarmede uteterrasser, redusert fartsgrense og kriminalisering av klimamord.

Helgen 19.-21. juni hadde folkepanelet sin syvende og siste samling, og her stemte de over 150 ulike forslag - 149 av dem ble vedtatt. Pressefoto: Katrin Baumann / Citizen Climate Convention

Bare en prateklubb eller en forsamling med reell innflytelse? Det kunne man lure på da Emmanuel Macron i april i fjor satte sammen et eget folkepanel for å løse klimautfordringene. Det var knapt gått et halvt år siden de gule vestene begynte å protestere mot økt karbonskatt i franske rundkjøringer. Klimapanelet ble ett av Macrons svar: 150 borgere fra alle lag av befolkningen fikk i oppgave å finne ut hvordan Frankrike kan kutte sine klimautslipp med 40 prosent frem til 2030 (fra 1990-nivå), og det på en sosialt rettferdig måte. Søndag leverte panelet sine forslag til Élisabeth Borne, Frankrikes minister for grønn og solidarisk omstilling. Hva er kommet ut av det?

Svar til gulvestene. «Make our planet great again» ble Macrons motto etter at Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen i 2017. I presidentvalgkampen samme år hadde klima vært en av sakene Macron markerte seg på. På plass i Elyséepalasset fikk han med seg den svært populære klimaaktivisten og journalisten Nicolas Hulot som klimaminister i regjeringen. Det var en ambisiøs og prestisjefylt utnevnelse – Hulot hadde tidligere sagt nei til samme forespørsel fra tre andre presidenter. Men etter bare ett år i ministerstolen gikk Hulot av på direkten under et radiointervju. Han var skuffet og sa at han hadde følt seg alene i regjeringen om å ville gjennomføre reformer på klimafeltet. Det var et stort nederlag for Macron, som heller ikke siden har innfridd befolkningens grønne forventninger. I en spørreundersøkelse fra 6. februar i år svarte 66 prosent at regjeringen ikke gjorde nok for å motvirke klimaendringene og beskytte miljøet.

Men så var det klimapanelet, da. Etter gulvestopprøret startet den franske presidenten en serie med samtaler – «Den store debatten» – som skulle forsone nasjonen etter måneder med protester. Klimapanelet var blant ideene Macron gikk videre med etter samtalene. I tillegg til ønsket om mer sosialt rettferdige klimatiltak, svarte panelet på et annet krav fra gulvestene, nemlig demokratisk reform. Klimapanelet er blitt omtalt som et «enestående demokratisk eksperiment» og består av 150 medlemmer som ble tilfeldig trukket ut etter kriterier som kjønn, alder, utdanningsnivå, yrkessektor og geografisk tilhørighet. «For første gang skal et panel som representerer mangfoldet blant franske borgere, være direkte involvert i forberedelsen av en lov», står det på panelets hjemmeside. Men hvilken lov?

Annonse