---
Frankrikes klimapanel
I april 2019 nedsatte president Emmanuel Macron et folkepanel (Convention citoyenne pour le climat) som fikk i oppgave å finne ut hvordan Frankrike kan redusere sine klimautslipp med 40 prosent innen 2030 (fra 1990-nivå).
150 deltakere ble trukket ut fra befolkningen ved hjelp av et meningsmålingsbyrå. Deltakerne speiler Frankrikes befolkning etter kjønn, alder, geografi og utdanningsnivå.
Panelet har hatt syv samlinger, og leverte forrige helg sine forslag til klimaminister Élisabeth Borne. I dag ga Macron sin første respons på forslagene.
---
I en halvsirkel på plenen foran Elyséepalasset, med en meter avstand, satt medlemmene i det franske klimapanelet i formiddag for å høre president Emmanuel Macrons respons på deres forslag til klimatiltak. Det er gått ni måneder siden de begynte arbeidet med å finne ut hvordan Frankrike kan kutte sine klimautslipp med 40 prosent frem til 2030 på en sosialt rettferdig måte. Søndag for en uke siden leverte de sine forslag til klimaminister Élisabeth Borne, og i dag kom første respons fra Macron. Det var knyttet stor spenning til hvorvidt presidenten ville surfe videre på den grønne bølgen som skylte over landet i siste runde av kommunevalget søndag, da Frankrikes grønne parti, EELV, steg frem som den store overraskelsen med seier i store byer som Lyon, Bordeaux og Marseille.
Tre jokere.
Da han talte til panelet i januar, lovet Macron at han ville formidle alle forslagene panelet kom med «ufiltrert» videre, enten til nasjonalforsamlingen eller til folkeavstemning. Et lite filter tillot han seg likevel å legge på forslagene i dag. Tre «jokere» ble filtrert bort: forslaget om å pålegge bedrifter med utbytte på mer enn 10 millioner euro en skatt på 4 prosent for å bidra til det grønne skiftet, reduksjon av fartsgrensen til 110 km/t, samt forslaget om å sette inn en formulering i grunnloven om at rettigheter og friheter ikke må på bekostning av «beskyttelse av miljøet». Denne formuleringen, mente Macron, ville sette naturen over menneskene og stride med opplysningstidens verdier. I stedet var det et «humanistisk» ansvar å ta vare på naturen, hevdet presidenten.
:quality(70):focal(-5x-5:5x5)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/BPELX33LDC7WNFELURZDELL4KA.jpg)
Macron lovte imidlertid å oppfylle forsamlingens ønske om en folkeavstemning om å skrive beskyttelse av naturmangfoldet og kamp mot klimaendringene inn i grunnloven, og det før 2021. Bortsett fra de tre jokerne, skal klimapanelets forslag tas med videre på ulike nivåer. Noe vil bli lagt frem for nasjonalforsamlingen, og noe kan bli innarbeidet i den kommende gjenoppbyggingsplanen etter koronakrisen. I den forbindelse la Macron 15 milliarder euro på bordet for å legge om økonomien i grønn retning over en periode på to år. Han lovte dessuten å diskutere tiltakene med lokale folkevalgte, og ta med forslaget om å kriminalisere «écocide» (klimamord) på internasjonalt nivå. I tillegg ønsker Macron å holde muligheten åpen for å avholde folkeavstemning om noen av lovforslagene.
Macron sa at han var svært fornøyd med klimapanelets arbeid og at han gjerne ville bruke slike folkepaneler på flere områder.
«Bravo», sa Macron til de fremmøtte. «Dere har vist dere tilliten verdig.»
Artikkelen er oppdatert 30.06: I en tidligere versjon ble ikke gjennoppbyggingsplanen etter koronakrisen nevnt.