00:00 - 05. juni 2020

Fargede amerikanere har større risiko for å bli drept av politiet

Forskningen trekker frem rasisme som en sentral årsak.

Mørk historie: Fra Watts-opptøyene i 1956 til dagens demonstrasjoner, har politibrutalitet utløst gjentatte opprør. Her: Politiet marsjerer gjennom tåregass mot demonstranter som har tatt til gatene etter drapet på tenåringen Michael Brown i Ferguson, Missouri 2014. Foto: Scott Olson / Getty Images

Politivold mot den afroamerikanske befolkningen bringer igjen USA i vanry verden over. Maktmisbruket er en del av et større problemkompleks der afroamerikanerne kommer vesentlig dårligere ut enn hvite på en rekke levekårsvariabler. Svarte er langt dårligere stilt økonomisk, mindre utdannet, utgjør en langt større andel av innsatte og hadde i 2017 tre og et halvt års lavere forventet levealder.

Mens covid-19-dødsraten for hvite er 22,7 per 100 000 innbygger, er den 54,6 per 100 000 for svarte ifølge tall fra APM Research Lab.

Politibrutalitet spenner fra trusler og vold, tortur og drap til ulike former for trakassering, som urettmessige arrestasjoner, skremming og verbal trakassering. Historisk har, ifølge Encyclopædia Britannica, mange ulike grupper i USA vært utsatt; menn og kvinner, amerikanere fra alle klasser og i alle aldersgrupper har opplevd politibrutalitet. På 1800- og 1900-tallet meldte fattige og hvite arbeidere, jøder og innvandrere fra Øst- og Sør-Europa om overgrep fra politiet. Italienere og meksikanere i storbyer som New York, Chicago og Los Angeles ble utsatt for ulovlige metoder og angrep fra politiet, for eksempel i kampen mot organisert kriminalitet. Politiets trakassering av homofile og transseksuelle utløste Stonewall-opprøret i New York i 1969. Etter terrorangrepet i 2001 har muslimer klaget på blant annet trakassering og overvåkning. 

Annonse